Ukas klassiker er Kathleen Hannas prosjekt "Julie Ruin" fra 1998!

Kathleen Hanna er en fanebærer for riot grrl-bevegelsen - en radikal, feministisk utvikling av tradisjonell hardcore - og skiva "Julie Ruin" er kvist inn mellom de to musikalsk ulike, men vel så monumentale prosjektene hennes: Bikini Kill og Le Tigre.

Bikini Kill hadde gått lei av blod og juling hver bidige konsert, men Hanna var langt fra energitappet. Hun stengte seg inne, lærte ymse instrumenter samt sampling fra bånn, og her er resultatet: ankeret er i Bikini Kills konfronterende hardcore, men Le Tigres elektroniske eksperimentering er på vei inn. Hanna gikk fram uten å være forutinntatt og med barnlig lekenhet, og det kom ut andre veien som et særegent produkt av ei plate. Den soper på mange måter sammen det beste fra nittitallet.

Det er imidlertid en skam å kalle dette for en mellomstopp. Historien har sørget for at den stort sett glemmes, men "Julie Ruin" sitter trygt i Tigers hyller, klar til å eksplodere ut av noens anlegg. Bak coveret finner du nemlig Kathleen Hanna på sitt mest utålmodige - og dermed også sitt beste.

Hannas nystartede prosjekt, for anledningen også kalt "The Julie Ruin", slapp nettopp debutskiva "Run Fast". Nok et oversett pønkeopus, og like aktuell som hun alltid har vært. Med dokumentarfilmen "The Punk Singer" om Kathleen Hanna ferskt i minne fra fjoråret, kan man egentlig si at hun er mer aktuell enn noensinne.

Begge platene er selvfølgelig tilgjengelige på Tiger!