Ukas album: Shellac - Dude Incredible
Plutselig var det gått sju år sida sist Shellac ga ut plate. Men bandet har heller aldri forsøkt å ri noen hype og følgelig har det aldri kommet noe halvferdig ræl fra den kanten heller. Heller ikke denne gangen.
Plutselig var det gått sju år sida sist Shellac ga ut plate. Men bandet har heller aldri forsøkt å ri noen hype og følgelig har det aldri kommet noe halvferdig ræl fra den kanten heller. Heller ikke denne gangen.
Dude Incredible låter ikke annerledes enn tidligere ting fra Shellac, men det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt så lenge det fortsatt kan smatre salver som dette. Her låter både av humor, funky shit, punka aggresjon og et og annet drypp av sørstats-rock - alt i en innpakning der snevre sjangerbetegnelser som post-hardcore, noise eller math-rock ikke strekker til.
Steve Albini er ofte lovprist som uovertruffen produsent, men bevares som han kan spille gitar også, glunten. For ikke å forbigå trommespillet til Todd Trainer; det er fuckings perfekt.
Vi dropper trygt forbeholdet om nyforelskelses-rus og hugger Tiger allerde nå i stein at Dude Incredible er blant årets beste utgivelser og at den har lang holdbarhetsdato.
Sjekk ut førstesporet her:
Til slutt et klassisk Albini sitat:
"The line ups that I've seen for Pitchfork Festival just make me fuckin' cringe. I'm not that familiar with popular music, but if I can think of thirteen bands that I hate right now, ten of them will be at Pitchfork."