-Jeg glemmer aldri en av mine første telefonsamtaler med Tor Andre. Jeg bodde hjemme hos foreldrene mine i Folldal og skulle bestille skiver fra Lillosetervegen. En gang ringte jeg ham litt tidlig på formiddagen – jeg hadde ingen anelse om hvordan dette multinasjonale firmaet opererte – og ble relativt satt ut da han forklarte kunden (meg) at vi godt kunne legge inn bestillingen, men at jeg måtte vente litt fordi han manglet en sokk(!) Det ble starten på et langt bekjentskap som utviklet seg til et nært vennskap som dessverre ble avsluttet så alt for brått.

Tor Andre utenfor sjappa si! Anslagsvis tatt rundt åpningen i 1996

-Tor Andre var en kompromissløs gründer med stor arbeidskapasitet. DIY-etikken var som brent inn. Han krevde svært mye av seg selv og andre. Det var enten/eller hele veien og han «slet ut» flere som var innom Progress/Tiger, selv jeg måtte ta noen små pauser innimellom. Han taklet ikke udugelighet eller skrytepaver, samtidig som han var dønn ærlig. Det var ikke alltid like populært. Var noe middelmådig, så la han ikke noe i mellom. Samtidig hadde han stor respekt for folk som stod på og han var alltid tørst på kunnskap. Ved siden av butikken jobbet han simultant med andre prosjekter. Et distribusjonsselskap var på skisseblokka, et musikkmagasin lå og vaket. Dessuten var vi på utkikk etter nytt lokale som også kunne huse konserter – både som in-store happenings på dagtid og betal-i-døra konserter på kvelden.

-Tor Andre var også forloveren min da jeg giftet meg og enn hvor rart det høres ut, bandt dette oss enda tettere sammen. Til tross for at han hadde en stor kontaktflate, så var vi bare en liten klikk som han omgikk privat. Det var svært mange som kjente ham, men svært få som virkelig kjente ham, for å si det sånn. De trivielle turene til Pizzabussen på Ammerud eller Tivoli i Møllergata med påfølgende pils i en park brente seg ettertrykkelig fast etter at han gikk bort. Å stikke ut på byen med ham ble nesten bare slitsomt; "alle" skulle snakke med ham om musikk eller fotball og han tok seg alltid tid til å snakke med folk, uansett hvor tjukke i hodet de var.

Men det viktigste av alt: Han hadde et stort hjerte.