Plata åpner med militaristisk perkusjon og rituell, rytmisk sang. Så kommer støyen. Så kommer synthen. Så kommer riffene. Møt Viet Cong, denne gangen fra midten av Canadas tjukke skau istedenfor jungelen.

Det fortsetter i samme leia som nevnt over, men ikke alltid i riktig rekkefølge. Gjengen er like uforutsigbar som geriljakrigen de er oppkalt etter, men samtidig så hamrende, innihelvettes repetive. Komboen funker.

Canadas livlige scene av postpunkinspirerte band de siste årene begynner å krype ut fra skyggen av trærne sine og inn i de kaldere delene av hjertene våre. Sagt med litt mindre postpunksk poesi: Viet Cong kriger nå på verdensbasis, så hør plata som oppladning til giggen på Pokalen fredag den 13.!

Sjekk Viet Cong lefle med noen lysskye greier her: