1. Sam Cooke - Night Beat
Med Night Songs ønsket vi å lage en plate som var i et stemningsleie. En plate med en gjennomgående rolig, medativ stemning . Inspirasjonen til dette kommer fra mange rolige, hypnotiske plater. Ikke minst Sam Cooke sin fantastiske Night Beat. Spesielt side A har en nydelig flyt og det er vel heller ikke så vanskelig å se hvor vi har tittelen fra. Albumet har visstnok en litt ligende bakgrunnshistorie, hvor tanken var å gjenskape stemningen fra en neddempet konsert Cooke spilte på en after hours klubb.
2. Cabaret Voltaire - The Voice of America
Kanskje "The Cab’s» beste album. En artist jeg har fulgt lenge er nylig avdøde Richard H. Kirk, først som medlem av Cabaret Voltaire, men også gjennom hans banebrytende bleep techno produksjoner i duoen Sweet Exorcist. Og ikke minst hans to album for Warp records fra midten 90-tallet, under eget navn. I utgangspunktet var planen å lage et album med elektroniske rytmer og bakgrunner basert på gamle rytmebokser, defekte synther og stue-orgler. Med inspirasjon fra bla. The Voice of America. Min gode venn Gunnar Moen hadde et studio fylt av den type utstyr ved Galleri F 15 på Jeløya i Moss. Utstyr han og en kompis hadde funnet på søppeldynger, containere, på loppemarkeder osv. Vi hadde en magisk session der ute hvor Gunnar bla spilte med vibrator på et herpa piano. Det ble til en heftig drone man kan høre på åpningslåta. Dessverre mista gutta tilgang til lokalet så det ble med denne ene kvelden. To av sangene på albumet stammer herfra. A Black Cat in a Black Room og The Night Wiithin the Night.
3. Mamady Keïta - Afö
Sex Judas bands multiinstrumentalist Sidiki Camara fra Mali har en helt drøy musikk-karriere å vise til. Han begynte å spille djembe som barn hjemme i Mali og har spilt med det som er av kjente musikanter fra vest Afrika. Han har også medvirket på en rekke klassiske album fra regionen, her som en del av tromme-ensemblet til legendariske Mamady Keïta på albumet «Afö». Det er en musikknerds våte drøm å høre på Sidki fortelle om sin oppvekst og musikalske lære i Mali, musikktradisjonene, alle folkene han har spilt med osv. Han lager alle instrumentene sine selv, for hånd, med materialer fra Mali. Anbefaler på det sterkeste å besøke en av hans solo- eller ensemble-konserter i Oslo.
4. Dr. John - Gris Gris
Det er ikke noe Sex Judas uten Dr. John.
5. Bohannon
Mesteparten av musikken på Night Songs ble jammet frem over en helg i Athletic Sound studio i Halden. Det eneste vi hadde som rettesnor var et par Bohannon-låter som vi hørte på til inpirasjon, før vi gikk i opptak. Jeg falt pladask for Bohannons lange og seige disco-jams da Pål Strangefruit spilte noen låter på en fest for mange år siden. Hans fløyelsmyke stemme flyter fjærlett over funken. Alt føles så lett og uanstrengt. Har du noen gang lurt å hvorfor Chris Franz, Tina Wymouth og resten av gjengen i Tom Tom Club roper Bohannon i hitten Genious of Love, er det nettopp fordi han er så sjukt best! På slutten av 60-tallet ledet han bandet Bahannon and the Motown Sound, som var backingbandet til de største turnerende Motown-stjernene.
6. Ovuca - Wasted Sunday
Får avslutte med denne braindance søndags-klassikeren fra finske Aleksi Perälä aka Ovuca. En skikkelig karamel av en elektronika-skiva som har den rolige helheten vi håpet å touche innom med Night Songs. Perälä har de senere årene på nesten manisk vis utforsket tone systemet Colundi, med et sykt antall utgivelser. Kort fortalt er Colundi et tone system som går bort fra vestlige skalaer og baserer seg på en serie av resonante frekvenser kjent som «The Colondi sequence». Frekvenser som de innvidde hevder har en helbredende effekt. Ikke vet jeg, men musikken basert på systemet er ofte fantastisk vakker, mystisk og stemningsfull. Det finnes et hav av musikk på Peräläs Bandcamp side, så det er bare å hoppe uti.
Foto øverst i sak: Asle Olsen
