Hei Maria,
Takk for at du spurte om jeg kunne skrive noe for bloggen! Bloggen er jo helt on fire etter den Delish-chatten, utrolig bra.
Kan starte med å si at det var veldig fint å gi ut Urfuglen nå. Prosjektet har betydd mye for meg – det å først kunne skrive et bestillingsverk for spydspissfestivalen Motvind var utrolig kult. Jeg husker jeg fortalte deg om det, sikkert i 2019, da sa du noe sånt som at oh kult ja det blir sikkert spaca greier hehe, så det gav meg litt boost å kunne svare nei jeg skal lage et rockeverk for en jazzfestival!
Festivalplasttaket dynkes
Av bløte mirakler
Hva kan være bedre?
Motvinden bidrar På at ting blir bredere!
(Ingensteds)
Jeg bodde på Tøyen da. Elsker Tøyen, med botanisk hage og gamle munchmuseet. Det er noe med småbyfølelsen på Tøyen, de hyggelige barene og spisestedene på torget, og mangfoldet. Derfor var det så utrolig trist når Sian skulle markere sitt elendige menneskesyn der, i september 2019. Jeg husker jeg fikk en melding fra Andreas Røysum (samme Andreas Røysum som driver Motvindfestivalen) som samlet folk til motdemonstrasjon, Frijazz mot Rasisme, og det var bittert å være pandemirømling i Flekkefjord da, for det skulle jeg gjerne vært med på.
Som varmt blod fra bekken
kommer synspunktene frem
og føres i spindelet
som vi alle puster etter
(Spindelet)
Så det var i Flekkefjord jeg lagde mye av Urfuglen. (Din by!) På gutterommet til broren til kjæresten min. Fikk rigga opp et lydkort, lånte jazzbassen til svigerfar, leste Sangen om Den Røde Rubin (A. Mykle), Tor Ulvens I Skyggen av Urfuglen, Leonoras Reise av Susanne Christensen. Husker ikke helt hva jeg hørte på på den tiden, men OOIOO, brasiliansk musikk, det ble mye Bill Callahan i pandemien, prøvde å sjekke ut norsk postpunk og Sverre Knudsen-prosjekter som The Beste.
Det ble noen morsomme demoer ut av en rotløs livsstil! Salig miks av forskjellige rom, steder, tid, mac-mikker, intuitive gitarinnskytelser jeg aldri klarte å slette. Her er en!
Pandemien gjorde jo noe, jeg tror jeg fikk litt tilbake-til-røttene-følelse. Følte at jeg hadde vandra litt vekk fra noe essensielt en stund. Men jeg fikk en oppfriskende glød og entusiasme ovenfor musikk, og det å lage ting. Selv om det var jo utrolig tungt å ikke kunne oppsøke inspirasjoner i form av konserter o.l. Så Urfuglen handler litt om det også, den røde rubin er den drivkraften liksom. Man finner den i mørket også.
Urfuglen er den røde rubin
Den samme som setter farger på
Neptuns ringer
Skinner innenfra
(Urfuglen Pt. 2)
Fremover er mer interessant! For en tid vi lever i. NRK sier at dette 10-året blir vanskeligere leste jeg i dag. Ja. Haha, bare kom med det. Likevel er det så mye kult som skjer, og jeg har så mye musikk inne for tida (dette tiåret og de neste!). Skal i studio om et par uker med Lars Ove Fossheim på gitar, Hans Hulbækmo på trommer, Magnus Nergaard og Lasse Marhaug på produksjon! Shit det gleder jeg meg til.
Og ja, Urfuglen må få leve videre. Det var jo opprinnelig tenkt som en konsert. Men det kommer en skjønn vår og da håper jeg vi kan stå på en scene igjen med denne musikken!
Vi prates!
Foto øverst i sak: Christian Strand
