I 2020 fikk Lost Girls seg hund, noe som snudde livene våre på hodet. Plutselig var vi ikke lenger en stille og forsiktig duo, men gatas terrorbande, en utadvendt, høylydt trio. Cleo, som er finsk lapphund, lærte tidlig å bli komfortabel med sin egen stemme, og lapphunder er kjent for å bjeffe mye og ikke minst HØYT! De bjeffer ikke - de BJEFFER!
2021 ble dermed tilbragt 70% utendørs, i hager, parker, i marka, i fjellet, og ikke minst mellom søppelkasser, for der er det så mye deilig å snuse og tygge på. Mellom slagene hørte vi på plater, og her er et utvalg av Cleos 6 favorittplater:
1. Lol Coxhill/Morgan Fisher - Slow Music
Dette var den første plata som Cleo skjønte var musikk som kom fra inne i en høyttaler. Hun prøvde å kommunisere med den ved å stå med snuten på høyttaleren og skakke på hodet. Igjen og igjen.
2. Blue Gene Tyranny - Degrees Of Freedom Found (CD-boks)
Siden Cleo er finsk lapphund, skal det bortimot ingen ting til før hun blir euforisk opphissa. Å roe ned egget har derfor stått øverst på lista over arbeidsoppgaver helt siden dag 1. Noe av det vanskeligste for henne har vært å lære seg å chille mens vi har besøk av spennende gjester med ører som må slikkes og bjeffes i, fingre som må bites og buksebein som må snuses på. Vi satte ofte på platene samlet i denne boksen da vi hadde besøk, med et håp om at vi ikke trengte å spille alle 380 minuttene før Cleo sovna.
3. Cassandra Jenkins - An Overview On Phenomenal Nature
Allerede da Cleo var 5 måneder var hun med i studio for første gang, noe som var en prøvelse, men som også gjorde alle som kom innom studio veldig glade. Den eneste musikken vi hørte på mens vi var i studio, var låta Hard Drive fra denne plata. For Cleo gikk det nok i ett med musikken vi spilte inn selv, men for oss var det lyden av å endelig ha litt pause fra å desperat prøve å rotrene med ellevill valp samtidig som vi spilte inn synth, gitar eller vokal.
4. Adrienne Lenker - Songs and Instrumentals
Sommeren 2021 var varm inne i den tjukke pelsen til en lapphund. Energien kom fram på natta, og dagene ble tilbragt inne eller i skyggen, gjerne med denne plata på stereoen, litt i ett med de andre sommerlydene i nabolaget.
5. Robert Wyatt - Rock Bottom
Denne klassikeren har kanskje en mørk forhistorie, men for Cleo har dette vært en av de mest oppløftende og spennende platene noen sinne. I likhet med Slow Music-plata er dette en skikkelig skakke-på-hodet-plate, men hun reagerer mye mer energisk på denne. Særlig en bass-solo som går i dobbelt tempo får henne til å løpe bort til høyttalerne. Kanskje fordi den ble spilt inn på teip og deretter speeda opp, akkurat som matfar Håvard driver med?
6. Clarissa Connelly - The Voyager
The Voyager er ei plate vi har blitt glad i alle tre, og den frie flyten av melodier og overraskende lydelementer blandet med repeterende fraser som stadig utvides minner oss om å gå på tur i skogen med hund. Snuser her, tar noen sirkler der, følger et spor der, tilbake til det samme treet som også er et nytt tre.
