Background
Tigernet logo
Tilbake til bloggen

Krissy Mary gir oss sine inspirasjonskilder!

av Maria Refsland, publisert 28.11.2022, 10:12.
Krissy 2020 0260 web

Kristine Marie Aasvang har jobbet med vokal som kunstuttrykk i flere år, både gjennom sin kunstutdannelse og med band og artister som The Secret Sound of Dreamwalkers, the Harvey Steel Show og Torgeir Waldemar. Nå er hun klar med sitt debutalbum som soloartist, under navnet Krissy Mary, med mørk, psykedelisk neo-folk og utenomjordisk vokalkunst. I denne saken gir hun oss en innsikt i sine veldig spennende inspirasjonskilder.

Her har jeg laget en liste over låter og plater jeg har hørt mye på, eller som jeg finner spesielt spennende å lytte til. Mange av låtene har gjort at jeg har blitt mer kjent med hva som trigger meg eller vekker sansene mine, og som har inspirert meg til å utforske melodier, stemmeteknikk eller klanger på gitaren.

Noe musikk gir en umiddelbar følelsesmessig og fysisk reaksjon, og dette er så spennende. For meg er dette ekte magi.


1. Meredith Monk – Book Of Days

Låt: Dawn

Meredith Monk er en fascinerende kunstner. I det siste har jeg lyttet meg igjennom en del av hennes utgivelser som jeg finner både vakre og vokalteknisk interessante. Mye av det er ganske minimalistisk, men tonene er på en måte tykke og fulle av informasjon slik at pausene imellom gir en fin spenning.

Sporet Dawn er sakral, sjantende. Det føles som stemmene kaller på noe? Jeg klarer ikke helt å plassere stemningen, noe som gjør meg nysgjerrig og gir meg lyst til å lytte til det flere ganger.

Jeg legger ved en youtubelink til en video der Monk snakker om kunst:



2. Sidsel Endresen, Christian Wallumrød og Helge Sten – Merriwinkel

Låt: Merrivein

Da jeg studerte i Trondheim på Kunstakademiet der, hørte jeg veldig mye på dette albumet. Kommunikasjonen mellom de tre musikerne er fantastisk og Endresen messer seg gjennom flere karakterer, fra lavmeldte men insisterende, til mer utfordrende og utforskende personligheter.

Jeg har vært heldig og sett Sidsel Endresen flere ganger live, og blir bergtatt hver gang over hennes fokus og formidlingsevne. Uten ord, messende, forteller hun flere karakterer, som kommer til overflaten kun ved bruk av stemmen. Det er som å se en person, nærmest bli «besatt» av en fremmed personlighet, som hun lar komme til syne i sin performance, til en ny «besettelse» inntrer, og en ny karakter dukker opp. For meg virker det som hun er i dyp transe og effekten kan bli hypnotisk.


3. Henry Purcell - When I Am Laid In Earth (Dido’s Lament)

Dette er barokkopera på sitt aller beste. Teksten er til å grine av, og stemmen som formidler er så inderlig og hjerteskjærende. Første gang jeg hørte denne sangen gikk jeg på videregående skole, og klasserommet var utstyrt med et fabelaktig musikkanlegg. Læreren hadde ekstremt god peiling på de beste innspillingene av de forskjellige musikkverkene og hun serverte ofte helt skjærsettende musikkopplevelser. Det skjedde mer enn en gang, at jeg ble rørt til tårer i timene henner, og denne sangen husker jeg gjorde dypt inntrykk på meg.

Sangteksten:

When I am laid, am laid in earth, may my wrongs create
No trouble, no trouble in, in thy breast
When I am laid, am laid in earth, may my wrongs create
No trouble, no trouble in, in thy breast
Remember me, remember me, but ah
Forget my fate
Remember me, but ah
Forget my fate
Remember me, remember me, but ah
Forget my fate
Remember me, but ah
Forget my fate


Ane Brun har en fantastisk versjon av sangen, Laid In Earth, som er på albumet, A Temporary Dive (2005). Denne plata er en av mine absolutte favoritt album ved siden av Joni Mitchells Court and Spark, som desverre ikke lenger er tilgjengelig på Spotify, men som også anbefales på det sterkeste.


4. Melanie Safka - Beautiful People

Første gang jeg hørte Melanie Safka var da foreldrene mine kom hjem med cd’en Woodstock Two. Stemmen hennes var en intens overraskelse som satte meg fullstendig ut. Hvordan i helvete kan noen være så inderlige?


5. The Beatles - Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band

Da foreldrene mine kom hjem med The Beatles albumet Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967), kidnappet jeg det med inn på soverommet og hørte på det hver dag i flere måneder. Favoritten var såklart Lucy In The Sky With Diamonds som jeg opplevde som veldig glitrende og magisk.

I ettertid har jeg jo skjønt at det kanskje handler om rus, haha. Men jeg trippa naturlig ved bare å lytte. Denne låta er vibrerende - selvlysende.


6. Linda Perhacs - Parallelograms

Linda Perhacs sin stemme er så fantastisk omsorgsfull synes jeg. Hun pakker deg inn med stemmen sin og bærer deg inn i en drømmende verden som er veldig intim på en spaca måte. Lydbildet er ganske spirituelt synes jeg.

Her er låta fra hennes første album Parallelograms (1970): Chimacum Rain.

Det er spesielt å tenke på at albumet ikke fikk store mottagelsen da det ble utgitt, men at hun har hatt en liten fanskare som med tiden har vokst seg større og større.

Hennes album nummer to gav hun ut i 2014, 44 år etter debuten og hun er nå ganske kjent, ihvertfall i en rekke musikkretser.

7. Pentangle - Hunting Song

"I have here a magic horn to deliver
And one drop from this silver and gold horn I hold, sir
Shall prove all to be false, lovers beware!"

Jacqui McShee har en alvete-stemme synes jeg, den tilhører liksom luften. For meg er denne låta ferskvann og skog. Elsker også Bert Jansch sitt gitarspill og vokal som er en fint motstykke til den alvete stemmen til McShee.

8. Dr. John - Gris Gris

Albumet Gris Gris til Dr. John, er et mesterstykke. Lytt til hele albumet hvis du ikke har gjort det. Gris Gris og Locked Down albumene er rett og slett dødsbra. Synd jeg aldri fikk se han live.

Låt: Danse Kalinda Ba Doom


9. Gentle Giant – Interview

Da jeg begynte å saumfare platesamlinga til foreldrene mine og klarte å bruke vinylspilleren på egenhånd, hang jeg meg fullstendig opp i denne skiva. Jeg hørte på den da jeg kom hjem fra skolen i en lang periode. Jeg kan fortsatt kjenne kikket jeg opplevde i det jeg satte den på etter skoletid, den gav meg veldig mye energi og kanskje en spesiell interesse for sære melodier dukket opp for fullt her. Det var litt som å lese en roman med mange åpenbaringer.

10. King Krimson – I Talk To The Wind

Altså den tverrfløyta!

Jeg startet min musikalske utforsking med å spille tverrfløyte fra jeg var rundt tolv år, og jeg blir alltid like glad når jeg hører nydelige fløytemelodier. Det er noe med dette instrumentet som er så nærme stemmen, og som det ligger så mye pust og enormt klangpotensial i.


11. Pink Floyd - Alan's Psychedelic Breakfast

Jeg avslutter lista med noe av det som gjorde at jeg virkelig ble interessert, eller at jeg skjønte at jeg virkelig var nerdete interessert i lyder, rare komposisjoner og klanger; Alan’s Psychedelic Breakfast. Elsker dette!



Hele spillelista:



Foto øverst i sak: Julia Marie Naglestad