Det gjorde de mot all formodning, og de har til overmål, og med jevne mellomrom, sluppet knallsterke album. Med Primitive And Deadly beviser at det går an å spille seigt og blytungt i 2014 også, uten å havne i den 70-talls-revival-doom-greia, som det har gått en smule inflasjon i de siste par åra.

Det er noen Earth-skiver sida det blei servert spor med vokal på. Denne gangen avlegger en gammel label-mate, apokalypse-crooneren fra Screaming Trees, Mark Lanegan, en visitt. Det samme gjør Rabia Shaheen Qasi fra Rose Windows, et annet Sub Pop-band, og spesielt sistnevnte gjør en fremdragende jobb. Men framfor alt er det gitaren til Dylan Carlson som gjelder i Earth, også nå som den mest intense droninga er tona ned til fordel for mer americana-inspirerte melodilinjer.

Primitive And Deadly er vakker, nifs og heavy- Den inneholder alle de ingrediensene som skal til for at vi i Tiger-sjappa har fått et kjærkomment soundtrack til høstlig weltschmertz, og (nesten) lykkelige kan stå bak disken med sammenbitte tenner og headbange sakte, sakte.