Britiske Dean Blunt er en skikkelig vriompeis som har vært utropt som "det nye store" opptil flere ganger. Først som den ene halvdelen av Hype Williams sammen med Inga Copeland, deretter med fjorårets mesterlige og merklige solo-debut "The Redeemer". Nå slipper han albumet med den ladede tittelen Black Metal. Hør en av låtene her:

Denne Oslo-baserte frikegjengen har intervenert i de dødliges anliggender i en årrekke. Vi snakker ektefølt spacerock, spekka av søttitallsreferanser som seg hør og bør, men også med tunge elementer av nyere metal og ikke minst noe helt eget Spetral Haze'sk.

Etter nok et nederlag i desember 2012 vender Godflesh tilbake med sin egen apokalypse.

Den elektroniske musikkens redningsmann, Richard D. James aka Aphex Twin, er tilbake! Dette er hans første album på 13 år, men jammen har årene gjort han godt:

Plutselig var det gått sju år sida sist Shellac ga ut plate. Men bandet har heller aldri forsøkt å ri noen hype og følgelig har det aldri kommet noe halvferdig ræl fra den kanten heller. Heller ikke denne gangen.

Okkultokrati er vel det nærmeste vi kommer et husband her på Tiger. En ting er at alle tre skivene deres er sluppet på lablen vår Fysisk Format, men vi er ekstra stolte at et band av et slikt kaliber ble unnfanget gjennom samtaler over butikkdisken vår.

Produsent og musiker Dev Hynes, viser finesse med andreskiva til soloprosjektet, Blood Orange. Hynes, som må seiast å ha mange ballar i lufta, har arbeida tett med mellom anna Solange, Sky Ferreira og The Chemical Brothers. Under tilnamnet Blood Orange, gjorde han seg for alvor markert med debuten, Costal Grooves frå 2011. Oppfølgaren er ikkje mindre interessant. Inspirert av tidleg Michael Jackson, Drag Queens og livet i New York City, har Hynes med presisjon sett fingeren på ei musikalsk nerve i vår eiga fortid og samtid.

Lower har sakte men sikkert snike seg ut av den skitne punk-scena i København sin mørkaste undergrunn. Bandet har spelt saman sidan 2009 og har nyleg signa med Matador Records. Sjangermessig kan debutskiva, Seek Warmer Climes, plasserast innanfor post-punken, dog med ein relativt clean sound og eit rastlaust preg som gjer at det tidvis vert nærliggjande trekke linjer til hardcore.

Ventetida har vore lang og hard, men endeleg droppa denne særs etterspurde knallskiva inn i sjappa.