Takk og pris at ikke «A World Lit Only By Fire» ble en skamløs comeback-plate. Dette ligner mer på et sjakktrekk tilbake til start.

J.K. Broadrick & G.C. Green sveiser sammen en taktisk revitalisering av det fundamentale hos Godflesh: svett og fysisk, men dødelig presis metall. Et industrielt inferno, likt de stagnerte fabrikkpipene i Birmingham som først spytta ut dette grensesprengende bandet mot slutten av 80-tallet.

Nå som da er Godflesh antitesen til et jålete musikkideal. 25 år senere er det forbausende lite endring i maktforholdet mellom overfladisk, sminka showmusikk med trang til at alt skal fenge konstant, og musikk som hamrer en helhetsopplevelse inn i deg hvis du vier den tid. Og er det noe «A World Lit Only By Fire» er, så er det helstøpt.

Comeback? Faen heller, dette er jo bandet vi har venta på i ti år. Vi og mange med oss, for det er få eksemplarer igjen i hyllene.