Kråkesølvs "Trådnøsting" tilbake på vinyl!
Etter å ha vært utsolgt i mange år kommer endelig Kråkesølv-debuten "Trådnøsting" tilbake på vinyl 28. juni. Jubilanten fra nord feirer ti år i år som en soleklar klassiker i norsk musikk. En annen ring som sluttes nå etter ti år er at Christer Lunnan-Reitan, som rocka bak sjappedisken mellom 2004 og 2009, er tilbake på jobb her på huset! Hva er da mer naturlig enn å høre hans tanker om denne skiva og tiden den kom i?
En av de siste Store (med Stor S) skivene som kom ut før jeg forlot butikken for siste gang som arbeider i 2009 var debuten til Kråkesølv, Trådnøsting. Ei skive som har betydd umåtelig mye for meg som person, som musikkelsker og som musiker. Ei skive som solgte konstant når den stod på i butikken, og ei skive som kryssa av de fleste markørene for alle på bruket. Velskreven indierock med en herlig popsensibilitet, men også et hardcorepreg, samtidig som følelsen av virkelig godt arrangement. Ei skive som oste av talent i alle ledd, fra låtskriving til innspilling til mastering til den fysiske utførelsen. Ei skive jeg falt for da den kom, og oppigjennom årene har sementert seg som en bauta innen norskspråklig musikk, og som har blitt værende med meg gjennom 10 år. Ei skive som har vokst seg til å bli en av mine personlige favoritter.
Trådnøsting er også en av de første platene jeg kan huske hadde Diger-stemplet bakpå, og signaliserte for meg et nytt kapittel for Tiger, som allerede på dette punktet hadde startet opp med Fysisk Format.
Nå, 10 år senere, går jeg nok engang inn i butikken som en ansatt. Og det føles nærmest poetisk at Trådnøsting, som også fyller sine første 10 år, slippes i ny utgave. Også igjennom Diger, som har vokst seg større enn noen kunne tro. Samme med Fysisk Format. Og ikke minst Merch.no. Den Lille Platebutikken med det store hjertet har vokst seg til å bli en kulturinstitusjon, slik mange omtalte butikken for så mange år siden.
For det er ikke til å stikke under en stol at musikkbransjen har forandret seg, og at kjøpsmønstret har forandret seg. Da er det fantastisk å se at Platebutikken Tiger ikke har forandret seg mye, men heller utviklet seg til å bli større. Sjappa er blitt voksen. Og det føles fantastisk å se hvor mye som har skjedd (Fysisk Format, Diger Distribusjon, Merch.no), men samtidig se at hjertet og sjela til butikken fortsatt er ved like. Det å se at butikken ikke har skiftet fokus over på annet enn det som butikken alltid har vært; et sted for musikkinteresserte å møtes, et sted å oppdage ny musikk, og en kulturinstitusjon som har vist seg over mange år at ikke skal noen steder med det første.
