Parlamentarisk Sodomi - har du sagt «a» får du si «nal»

Har du sagt «a» får du si «nal» og skal du snakke om norsk grindcore så må du nevne Parlamentarisk Sodomi. Drivende god grind fra et enmannsorkester som dukket opp på min radar mot slutten av 2000-tallet, et tidspunkt hvor det neppe var mye annet som skjedde i denne sjangeren i Norge. Som jeg visste om i hvert fall.

Forræderi – A Monument To Misery

Like mye crust som grind, men dette bandet leverer på begge fronter. På forgjengeren Nå må det faen meg ta slutt, er de kanskje enda sintere, men jeg synes denne skiva har et knippe låter som er mer fengende. Tenk From Ashes Rise med blast beats. Gitarist Chris holder nå på med det særdeles skitne grindbandet Avgrundsljud, som er verdt å følge med på.

Makkmat – Beina brenner

Hjelpe Jesus, så hissig denne skiva er. Fullstendig kompromissløst opplegg. De våger også å krydre plata med flere coverlåter som de klarer å gjøre til sine egne. Håper de slipper noe nytt snart.

Tæl – Tæl

Vi har faktisk en hel håndfull power violence-band i Norge, og har du en håndfull band som beveger seg i samme landskap så kan du kanskje snakke om at vi har en scene, eller? Tæl er ett av PV-bandene jeg stadig kommer tilbake til. De greier seg veldig fint med kun bass og null gitar, og vokalen til Grevlingen er noe av det beste vi har. Hei, det rimte. Men seriøst, jeg har utviklet et slags asmr-forhold til skrike- og brølevokal og jeg dømmer vokalkvalitet ut fra hvor mye det kiler på ryggen av å høre på den. Grevlingen, som også er å finne foran mikken i tidligere nevnte Avgrundsljud, skårer høyt på kileskalaen.

Psudoku – Planetarisk Sudoku

Dette er han fyren fra Parlamentarisk Sodomi igjen. Og det her er noe sjuke greier. Jeg husker jeg fikk fullstendig hakaslepp første gang jeg hørte Psudoku, og det får jeg fortsatt hver gang jeg setter det på. Det er sci-fi-prog-grind eller noe slikt. Helt kokkelimonke opplegg. Når jeg i blant er i kontakt med en eller annen grindcore-incel fra utlandet for å prøve å pushe Beaten To Death og sier jeg er fra Norge så sier de «åh, kjenner du han Psudoku-fyren?». Så må jeg skuffe dem ved å svare at det gjør jeg ikke. Og så slutter de å svare på e-postene mine. Alle platene er bra, forresten, men dette er min favoritt. En slags 4-låters sci-fi-prog-epos med tidvis dritlange låter, i hvert fall i grindsammenheng.