Stikkordarkiv: postpunk

Skiva som forandret mitt liv Patrick fra Evig Lyttar

Siden alle musikkhjerters favorittsogning Patrick Fardal startet opp musikkbloggen Evig Lyttar i 2015 har musikkjournalistikken fått harde slag. Desto viktigere og mer imponerende at en undergrunnsorientert musikkblogg som Evig Lyttar har klart å holde skuta på vannet, attpåtil med full fart forover.

Les videre

Sjappesnakk: Permafrost

Permafrost var en del av den særdeles aktive punkscenen i Molde på åttitallet, og deltok blant annet på den beryktede Moldepunx-kassetten. Vi må likevel ikke så langt tilbake for å finne musikk fra moldenserne: senest i forrige uke gav Permafrost ut en ny 12″ med treffsikker postpunk, som du får eksklusivt her på Tiger. For å feire et liv i punkens tjeneste bød vi gjengen med på en liten sjappesnakk.

Permafrost så dagens lys i Molde tidlig på åttitallet. Hvordan var scenen som for alle oss andre er dokumentert på kassetten (og den kommende LPen) Then Molde Punx Go Marching Out?
Det første punkbandet i Molde, The Pigs (som senere ble til Anfall) startet opp i 1979, inspirert av en konsert med Crisis. Etter de første konsertene vokste det raskt fram et stort miljø av 14-16-åringer som etterhvert startet 10-15 punkband. Når Permafrost startet opp noen år etterpå bestod de av en ny generasjon unge som ikke bare var inspirert av den tidlige pønken, men som også var dypt inspirert av post-punk-band som f.eks. Magazine, Joy Division, Public Image Ltd og The Aller Værste. 

Det hadde gått rykter om et fantastisk band bestående av kids som het Permafrost, men det var ikke før under innspillingen av kassetten «Godt ment» at det gikk opp for oss eldre som hjalp til i kjellerstue-studioet at disse gutta blåste resten av oss av banen, både musikalsk og tekstlig. En ny generasjon unge startet en rekke nye band på begynnelsen av 90 tallet som f.eks. Lash Out, Palfinger og Last Straw for å nevne noen.

Hvordan var det punkscenen i Molde endret seg?
Punkscenen på tidlig åttitall var i høyeste grad en DIY-scene. Det ble startet band og spilt konserter nesten uten at medlemmene kunne traktere instrumentene sine. Det var et rent opprør mot foreldregenerasjonen. Den yngre generasjonen som Permafrost var en del av var langt mer kyndige instrumentalister og hadde et helt annet tekstunivers enn de gamle opprørsbanda.


Hvilke artister og/eller skiver har påvirket lydbildet på Permafrosts nye tolver?
Det er mange band som har påvirket lydbildet vi opererer med. Joy Division, Interpol, DIIV og LCD Soundsystem er noen av dem. Vi lyttet mye til DIIV under produksjonen av EPen.

Fortell litt om «håpløshetsfilosofien» som etter sigende har vært med på å danne Permafrost.
Permafrost hadde en ganske tragisk start på karrieren, der bandmedlem gikk bort under tragiske omstendigheter. Det personlige savnet og det musikalske vakuumet som oppstod påvirket naturlig nok bandet for all senere tid både tekstlig og musikalsk. Kombinasjonen av denne hendelsen samt det å finne mening i å lytte til Joy Division, studere Magazines litterære referanser pluss en god porsjon generell ungdomsangst, var med på å skape det som skulle bli Permafrost videre.

PERMAFROST PÅ TIGERNET

Ukas Konkurranse: Sisters of Mercy

Den slibrige slageren “First and Last and Always” kom ut denne uka i 1985. 34 år siden, altså – ett år eldre enn Jesus, og for mange såkalte frakkiser er nettopp denne skiva for en slags Messias å regne.

Lenge før AI ble et gjengs debattema i riksaviser og nettblogger, hamret Doktor Avalanche hemningsløst gjennom nådesøstrenes melodramatiske komposisjoner. Frontfigur Andrew byttet ut sitt erkeengelske etternavn “Taylor” med det langt mer mytiske “Eldritch”, Lovecraft-engelsk for en slags krysspasning mellom “lumsk” og “snål” – samstundes som svarte (og mer metallisk anlagte) engler både her hjemme i Skandinavia og lenger nord i Storbritannia gjennomførte en lignende forkastning av sine fødenavn.

Lovecraft-linker og psevdonymer på både høyst levende frontfigurer og høyst mekaniske trommeslagere er betegnende for mørket som venter bak musikken. Narkomisbruk, forfalne forhold på både hjemmebane og i Thatcher-Storbritannia, for ikke å snakke om signaturlåta “Marian”, der teksten angivelig ble skrevet på ti minutter.

Sisters of Mercy besøker Oslo på den mest passende årstiden, nemlig i høst, nærmere bestemt lørdag 28. september på Rockefeller. Vi har et par billetter å dele ut til en heldig frakkis der ute, og det eneste du trenger å gjøre for å bli med i trekningen er å gå inn på dette innlegget på Facebook og fortelle oss hvem din favorittsøster er!

Sisters of Mercy på Tigernet

Vinner trekkes 29. mars.


Tigertips: Duvel – Attempts At Speech

Det er ikke hver dag man får sjansen til å klistre på sin egen “Parental Advisory”-lapp, men i lys av dagens utfrysning av den nye Duvel-plata på Spotify, tenkte vi at det passet seg!

Med 2 dagers varsel fikk vi på Fysisk Format beskjed om at vi måtte gjøre om på coveret til debutskiva til Duvel grunnet “nudity” – ellers ville ikke Spotify slippe den på utgivelsesdagen. Ironisk nok ligger coveret uansett ute på Spotify som en singel som ble sluppet 23. mars.

Når det er sagt: dette er modnere rumpemusikk enn det meste annet du finner. Attempts At Speech viser et band bestående av 19-20-åringer som søker ut mot verden. Låtene er dystre, famlende forsøk på å forstå omgivelsene sine. Som vokalist Jack sier: “Vi er et ungt band og dette er Duvels første album. Det er på mange måter første gang vi får lov til å gi noe av oss selv til omverdenen, som et barns første ord.”

Ute på Fysisk Format i dag. Bandcamp og fysisk. Så får vi se om etterdilterne hiver seg på etter hvert.

DUVEL – “ATTEMPTS AT SPEECH” PÅ TIGERNET