1. Nirvana - Come As You Are

Denne låten pleier jeg å spille riffet til minst én gang hver øving, fordi det er den eneste basslinjen jeg kan. Da jeg spilte trommer i Razika og skulle holde bassen eller gitaren til en av de andre, spilte jeg denne hver gang fordi jeg ikke kunne noe annet, og det irriterte de andre ganske mye etterhvert. Så da tenkte jeg: hvorfor ikke fortsette med dette nå som jeg har en gitar rundt halsen som er tilgjengelig hele tiden? Men etter et par ganger begynte the Karidotters å jamme med, så plutselig spilte vi Come As You Are i country-versjon, som er både gøy og nydelig med tanke på at det var dette bandet som «reddet meg» da jeg var emo-tenåring. Via Nirvana fikk jeg øynene opp for mye sjangre og band jeg trodde ikke «var tillatt» å høre på samtidig. Så det introduserte meg til så mye country og annen musikk og lærte meg at… ja… jeg kunne være som jeg var. Så er det også veldig morsomt å gjøre om låter til country. Kanskje vi skal covre Nirvana på ekte? Hmmm.

2. Kenny Rogers - The Gambler

Finnes det en mer passende låt å nettopp gamble til? I bandet spiller vi noe som heter rafle (også kalt Liar’s Dice) så fort vi har tid. Før konsert er veldig bra, for da er en gjerne nervøs og hvis det er flere timer til vi skal på scenen kan det være nervepirrende å bare sitte og tenke på det, mens dette terningspillet får oss til å fokusere på noe annet, og å ha det gøy. Det har skjedd både en og to ganger at vi har glemt oss så bort at arrangøren måtte komme og hente oss og si at vi måtte gå på. Trommisen, Nils Karidotter, har alltid med seg en boks med terninger, og små papirkopper, når han er med bandet. Reglene kan du enten finne på nett, eller så får du komme på en konsert og så skal vi lære deg det og spille med deg. Vi begynte å rafle da vi spilte inn albumet i studio i mai 2021, og har ikke klart å legge fra oss terningene siden. Da Nils hadde bursdag og bandet skulle overraske han på en bar med drinker og rafle, visste han ikke at vi skulle møtes, så da måtte jeg gå til innkjøp av terninger og etter det har jeg alltid hatt de med meg. Vi pleier å spille etter konserter også, og lærer bort andre band og folk så de kan spille med oss. Det gøyeste er å finne på kallenavn til hverandre, og vi føler at måten folk spiller på sier noe om personligheten deres. Ditt sanne jeg kommer ut når du rafler! Poenget er vel at når vi rafler (det kan ta alt fra 15 min til et par timer, spørs hvor mange folk, terninger og runder) må vi alltid høre på denne sangen. Vi begynner med å sette den på, så hører vi på litt annen musikk, men etter fem minutter er det noen som setter den på igjen. Jeg tror det meste vi har hørt den på repeat var 6 ganger… da var det et annet band som sa at det var nok nå. Jeg skal sjekke neste gang vi rafler hvor mange ganger vi kan høre på den før noen innad i bandet sier ifra.

3. Shania Twain - Man! I Feel Like A Woman!

For en legendarisk låt! «Let’s go, girls» er den kuleste begynnelsen på en sang (noensinne?!) og Shania er så forbanna kul. Folk tror det er en guilty pleasure, og sier de kan flere av låtene hennes «ironisk», men det tror jeg ikke noe på. Jeg mener vi bare skal kutte ut guilty, og kun ha pleasures. Shania har sprengt så mange grenser i musikken, ikke bare for country eller kvinner, men for alle musikere - og publikummere! Vi anbefaler folk å se dokumentaren som nylig kom ut om henne på Netflix, Not Just a Girl, før de sier noe piss om henne. Jeg husker Marie pleide å sette på flere sanger av både Shania Twain og Cher da vi spilte i Razika. Dette var låter som fikk alle i godt humør, som vi hørte på før vi skulle spille konsert, eller før vi skulle ut på byen. Jeg pleide å tenke at det bare var «gøy» musikk, men har jo forstått hvor banebrytende og viktig begge disse artistene er. Ikke at musikk trenger å være noe mer enn bare gøy heller, men ofte får ikke kvinner den kredibiliteten de fortjener og gjerne jobber dobbelt så hardt for. «Man! I Feel Like A Woman!» er en feministisk låt som også er utrolig gøy og kul. Så denne har Marie og jeg fortsatt å høre på når vi skal kvinne oss opp til konsert, den får oss til å le, synge og danse og til å tenke at det viktigste på konsert er bare å ha det gøy og vise at vi gjør akkurat vår greie aller best, og ta med oss energien fra Shania og Razika videre inn i Embla and the Karidotters.

4. Willie Nelson - I Gotta Get Drunk

Teksten er veldig gjenkjennelig for meg og sikkert for band generelt, at i musikkbransjen er det mye alkohol, mye drikkepress og du er i et miljø hvor det er mer unaturlig å ikke drikke enn å gjøre det - på jobb! Nå som vi alle er blitt eldre kjenner vi at denne livsstilen går faktisk ikke lenger. Vi elsker fortsatt å drikke, men ikke like mye og ofte som før. I våre yngre dager var festingen noe av det beste med å spille i band. Du får reise rundt, spille musikken din for folk som digger den, møte nye folk, se andre band, drikke, feste, ha det gøy og gjøre alt om igjen neste helg! Men etter 15 år (halve livet!) tærer det på. Jeg klarer så vidt å eksistere når jeg er bakfull nå. Så av og til føler en ikke for å stå på scenen og underholde folk, eller å drikke etterpå, men det forventes av deg. Det er dette låten handler om, og den er selvfølgelig ment humoristisk også, for man mååå jo ikke bli full. Derfor liker vi å avslutte hver konsert med at denne spilles over anlegget og at vi line-dancer oss av scenen. Spiller du i countryband, så spiller du i countryband. Jeg skulle bare ønske det norske publikummet turte å bli med mer. De er enten altfor høflige, eller altfor dritings. Gjerne hoi mer, skrik yeehaw fuck the law, klapp, tramp, dans og syng med. Bli med å line-dance med oss! Dette har kun skjedd én gang, da vi spilte på Countryfestivalen på Voss og bestevenninnen min og fotografen til albumet, Linn Heidi Stokkedal, hoppet opp fra stolen og ble med på dansingen. Det var hun som lærte den bort til meg, og hun er enig i at folk må kunne slippe seg mer løs på konserter. Jeg så at det kriblet i hun mens vi spilte, så da jeg vinket henne frem nølte hun ikke med å bli med. Så! Til neste gang du skal på konsert med oss: lær deg dansen (vi legger ut på sosiale medier) og bli med om du kjenner det kribler i cowboybootsene.

5. First Aid Kit - On the Road Again

Okei, jeg pleier egentlig å høre på Willie Nelson sin versjon, men nå har vi allerede en låt av han, og denne coverversjonen er så fin og kul og First Aid Kit er et av mine favorittband. Det er klisje, men jeg setter den på hver gang vi skal ut og kjøre til konsert. Eller bare når jeg skal kjøre med kjæresten og hunden i bobilen. Det er den ultimate kjøre-låten. Den følelsen denne låten vekker er akkurat sånn det føles når jeg skal ut og reise for å spille musikk med vennene mine. Se nye eller gamle steder, oppleve store og små ting og bare være på veien. Det er da jeg kjenner at jeg lever, og jeg setter så utrolig stor pris på alt jeg får gjøre som musiker. Jeg kan ikke tro at pandemien er over, at debutalbumet vårt er ute og at vi skal turnere i september! Jeg gleder meg helt vanvittig.

Foto øverst i sak: Hakan Foss