Norges ukronede gitar-antihelter, Moon Relay, er aktuelle med albumet …-``-… og vi har vært så heldig å få noen heite tips fra bandets Daniel Meyer Grønvold

Uttrykket "Hvis jeg ikke kan danse til den, er det ikke min revolusjon" er rimelig forslitt, men vi synes fortsatt det er et poeng, spesielt i en tid der punk forlengst har blitt institusjonalisert forskningsobjekt, at punk ikke bare er blues-basert raseri med en tutsj glamur, det kan faktisk også sette igang primale instinkter, få oss travle mennesker ned på bakken, ut på dansegulvet og ut i gata. Bare ikke siter Ebba Gröns Ut or diskot inn i verkligheten.

Sex Judas feat Ricky har nettopp sluppet en frekk 12"er du bør sjekke ut så vi hukket opp med bandets Tore Gjedrem (aka DJ Ost1) som ga oss den definitive dansepunk lista

Det vårer stadig her i byen, men Tiger ligger tross alt på nordsida av kolossen som er LO-bygget, og overøses ikke med sol som resten av Oslo. Det passer oss i grunnen greit, for da kan vi fortsette dypdykket i åttitallets mørke hver gang klassikerspalta skal forfattes på ny.

Og nå er vi virkelig ute på dypt vann, altså: denne dobbel-LPen omfatter en serie livespor fra The Birthday Party i sine London-baserte år.

Etter at første-bølgen av punkere hadde rast litt fra seg og / eller lært seg å spille, kom nye lyder til. Vi har trådt inn i post-punken og nyveiven er født. De fleste har kjennsap til de aller største navna, som Television, Public Image Ltd og Gang Of Four, men ei gruppe innafor denne tradisjonen som har fått ufortjent lite oppmerksomhet i ettertid er Birmingham-bandet Au Pairs.

Det blir fort høytidsstemning på Tiger når Årabrot slipper skive, og i særdeleshet nå som det har gått tre år sida sist fullengder. Skiva er bygd opp av låter som kom til under bandets hovedmann, Kjetil Nærnes´ dramatiske, og nær på - men heldigvis ikke - fatale sjukeleie for et par år sida.

Krim U - en fortsettelse av punkbandet Kriminell Ungdom - hadde noen små, men intense år på starten av åttitallet, da storpolitikken var på sitt mest ræva, mens musikken var disproposjonalt fet. Og den som har labba gjennom Narvik en høstkveld har erfart at det er ikke akkurat er trang til å lage fusionjazz som sniker seg på. Det blir post-pønk, vøtt! Med all heder og ære til bygde-oi! landet rundt, Krim U er something else, det er storslått og beikmørkt, og låter av en pussig grunn velprodusert, men aldri, aldri overprodusert.