Britiske Dean Blunt er en skikkelig vriompeis som har vært utropt som "det nye store" opptil flere ganger. Først som den ene halvdelen av Hype Williams sammen med Inga Copeland, deretter med fjorårets mesterlige og merklige solo-debut "The Redeemer". Nå slipper han albumet med den ladede tittelen Black Metal. Hør en av låtene her:

Når det hin dagen seilet inn en bunke Fredfades skiver fra det store utland, blei det lystig stemning på Tiger. Du kan ha hørt ham som dj ute på byn, sammen med Don Martin, både på skive og på Goodshit Radio og sjølsagt på den utmerka "Breath" med Ivan Ave tidligere i år. Denne tolvtommeren består av en samling beats han har produsert til en kredibel kavalkade av hans egen favoritt-rap. Resultatet er behagelig, bedagelig og jazza, på den måten at vi er hypp på å erklære fredag, stenge sjappa, sette oss utafor med pils i papirpose og la humla suse.

Våre venner i Disiplin Media har i løpet av kort tid høsta anerkjennelse for en pen remse med kule utgivelser i punk/hardcore-sfären, og denne uka klisser de til med to tette nesestyvere av noen skiver.

Det gåtefulle enpersons-prosjektet Witchface viser at ikke alle på sørvestlandet har behov for å artikulere den indre jubelen over oljeeventyret.

Punkens sjanglende inntog i England på slutten av søttitallet kom også til å innebære en ny giv for skinhead-kulten. Et band som sto steilt imot nynazistenes forsøk på å tilsmusse denne kulturen med rasisme, og også mot kommunisters framstøt for å underordne denne partienes agenda i "den store kampen", var 4 Skins. Med "Hoxton" Tom McCourt i spissen holdt bandet fra sin base i London indre øst fast i eviggyldne verdier som fotball, pub-fylla, gateslagsmål og bråk med politiet, men problematiserte også politisk hykleri, dyrtid og dårlig stell for arbeiderklassen i England

Denne Oslo-baserte frikegjengen har intervenert i de dødliges anliggender i en årrekke. Vi snakker ektefølt spacerock, spekka av søttitallsreferanser som seg hør og bør, men også med tunge elementer av nyere metal og ikke minst noe helt eget Spetral Haze'sk.

Folk som har hørt Monolithic, Bladed og Puma vil ha bitt seg merke i de spinnville gitar-licksa til Stian Westerhus. I tillegg til de mer rocka prosjektene driver han også med enda mer utflippa greier, og det på svært høyt nivå. En slik greie er samarbeidet med norsk eksperimentiell jazz' svar på Patti Smith - Sidsel Endresen.

Av banda som definerte the New Wave Of Swedish Death Metal, iblant kalt "melodeath", eller raust "Gothenburg Death Metal", var At The Gates.

En sjelden gang og i lukka rom, hender det at vi på Tiger senker guarden bittelitt og tillater oss å lytte til musikk som bare er lavmælt og skjønn. Her om dagen kom det et par fortryllende skiver fra Kranky records som passerer i denne kategorien.

Våre venner i Displin Media gir ut veldig bra greier denne høsten og blant disse er Timeworn.