Norges nye hardcore yndlinger fra nord er ute med vinyl debuten sin Finnmark!

Her er en solskinnshistorie: Ole Urke Wik emigrerer fra vestlandet og jobb i fossilbransjen til Tiger og kulturbransjen!

Maktbastionene i norsk musikkbransje skal ikke føle seg trygge idag. Nå blir nemlig salve nummer to av Norges nye musikkblad fyrt av. Godt over 100 sider med musikkstoff fra grasrota, pluss en samleskive stappet av hemmelige hits som sparker oppover.

Det nærmer seg sommer og det betyr sjølsagt reggae, park, festivaler og soft stemning jevnt over, Men det betyr også øldrikking, hoing, fotballcup og generell utagering. Og i nettopp den anledning har vi på Tiger plukka fram en liten perle fra bøllemusikkens gullæra, The Business' Suburban Rebels.

Det var med en blanding av vantro og hvinende gledeshyl vi sugde i oss de skamløse Van Halen-licksa på "1985", som blei sluppet ¨på nyåret som første smakebit fra et etterlengta tredjealbum. Så endelig, tre år etter "Meir", er siddisene med "Nattesferd" på ny klare til å banke inn i folk at de er et av planetens råeste band.

The Second Annual Report og Throbbing Gristle er en heftig affære, og sjøl her på Tiger hvor vi etterhvert anser oss som nokså tjukkhuda hva angår krevende uttrykksformer, legger vi gjerne inn en liten pause med slentrende indiefolk mellom avspillinga av a- og b-sida av denne kjemiske godbiten.

"Ført bak lyset" er Tusmørke tredje fullengder - på relativt kort tid, tatt i betraktning ambisjonsnivået og at det har dryppa både tolvtommere og splitskiver i mellomtida. Mye er uforandra fra den gangen i Porsgrunn på nittitallet, men denne gangen tar også bandet noen tekstmessige sveip ned fra astralplanet til det som for mange forstås som nokså profane aktiviteter i umiddelbar nærhet, så som skitur i Nordmarka og kjeltringvirksomhet på Grønland. Fortsatt svinger det som helvete.

Ulver er utvilsomt det bandet som har kommet ut av den norske black metal-scena, som har eksperimentert mest hemingsløst og som har kommet best unna med det.

Det er ingen som er en gøyere kompanjong å gå seg vill i hodet sitt med enn Half Japanese, og «Perfect» åpner opp enda flere ukjente hjertekamre.

Umeå har produsert en MEGET pen rekke band de siste par tiåra. Meshuggah og Refused er de to åpenbare; men så har vi fuckings Cult Of Luna, et definerende post-metalband som gjerne nevnes i samma åndedrag som sjølveste Neurosis, og som i skrivende stund har holdt på i atten samfulle år. Etter å ha pakka og postlagt et tresifra antall kilo av denne plata til en utålmodig ventende fanskare over den ganske kloden, skulle egentlig mye tilsi at vi på Tiger er dritlei hele Mariner. Det er vi ikke. Den er jævlig bra.