Aner ikke hva norske band hverken gjør rett eller feil…

De fleste band har vel musikk som en hobby, og i så fall kan man jo bare gjøre som man vil. Men fem ting jeg tror mange - inkludert DATAROCK - gjør eller har gjort feil er å…

1: gjøre for mye selv - av alt fra produksjon, miks og mastring til design, opptrykk, distribusjon, management, booking og PR - for da går det vanligvis ikke like bra som det kunne gått med flere flinke folk om bord. Man er dessverre ofte sin egen verste rådgiver, så man bør absolutt finne så mange flinke partnere som mulig på alt du selv ikke er best til! Du er sikkert mye flinkere enn både meg, din mor og vennene dine til alt - men du er også garantert mye dårligere enn mange til det meste - så få hjelp til alt du kan få hjelp til. Så klart ikke hjelp til å finne opp det du trenger hjelp til, men hjelp til å veilede, realisere, presentere og distribuere ideene dine.

2: selv betale for den lite kvalitetssikrede visjonen din med spenn du har spart opp fordi du tjener så bra på fulltidsjobben - som du liksom helst skulle sluttet i for å satse fullt på musikk. Denne måten å jobbe på tror jeg fort ender opp med å forbli merkbart på utsiden av den virkelige musikkverden - som jo har masse rare regler i alle segment som du ikke helt klarer å være med på siden du egentlig er en streiting som ærlig talt ikke hadde holdt ut på en ukes turné i dette parallelle universet du tror du er del av. Alle må for alle del kose seg med musikk, men med mindre man er arving bør man vel ikke ende opp med profesjonelle utgifter før i alle fall en liten andel av utgiftene kan dekkes med profesjonelt generert inntekt/overskudd eller støtte; disse midlene kommer tross alt vanligvis akkompagnert med kompetente råd, krav, forventinger og ytterligere hjelp.

Men hei - man er sin egen lykkes smed, så setter man realistiske, oppnåelige mål som ikke går på bekostning av vennskap, familie, helse og personlig økonomi og så må man selvsagt bare kose seg og gjøre som man vil! Alt som er feil er jo også rett!

3: bruke litt for lite tid, energi og spenn på finne de dyktigste studioene, produsentene, studioteknikerne, mikserne, mastringsfolka, designerne, trykkeriene, distributørene, plateselskapene, managementene, bookingbyråene, promotørene og pressebyråene man kan jobbe med, med litt mer innsats. Og så bruker nok mange alt for liten tid til å definere hva man kan – og bør – forvente av disse partnerene når man først finner dem! Jeg tror for eksempel at mange norske band er easy money for en del pressebyrå rundt i verden. Alle har jo hørt en million ganger at folk her hjemme har betalt en formue for PR og fått lite eller ingenting tilbake. Eller vært på turnéer som gikk i dundrende underskudd - mens management, booking agent og/eller promotør gjerne står igjen med sin cut. Å betale masse cash for noen smale blogposter for eksempel er IKKE verd en stor utgift. Da kan man heller selv gå inn på SubmitHub og gjøre jobben selv. Men får man derimot en hyggelig pris man har råd til (å tape) så er jo all hjelp å foretrekke foran å prøve å være PR-byrå i tillegg til musiker! Ikke minst med henhold til det å prøve å finne de få journalistene som faktisk gidder å sette seg ned og virkelig høre på det du har laget og skrive noe fornuftig, kompetent og personlig – eller playlister som kan bidra til å spre det gode budskap.

4: leke for mye bransjeaktør, og for lite kunstner. Merklig å se hvor dårlig oppmøte det ofte er på kreative legenders foredrag versus SoMe og Spotifytips på bransjefestivaler – der svært mange av delegatene tross alt er artister. Viktig at vi ikke mister sterke kreative miljø til fordel bransje know-how: det nødvendige regnestykket er jo at det må være jævlig mange flere musikere enn bransjeaktører for at noen få managere for eksempel skal kunne overleve - så vær kreativ og la andre være business!

5: spiller for lite live, og leke for mye produsent i hjemmestudio. Som alle vet så er jo øving for drittband, så ut og spill folkens! Og ikke la deg lure av trending tracks og drit og lort (som vel i all hovedsak uansett handler om barn og ungdom sine lyttevaner): livemusikken lever i beste velgående, og for oss som husker hvordan liveverdenen var for 17, 18 år siden så er det mange flere steder man kan spille i dag (selv om konsertstedene liksom legger ned), mye flere folk som går nå på konsert i ny og ne, og sykt mye lettere å reise enn den gang. Så ikke gjør den feilen å ikke spille live! Konsertene er tross alt det aller feteste med denne bransjen - uansett om det er bittesmå klubber eller svære festivaler, minst like gøy - og i motsetning til forsøk på selv å være business: verd å slite seg litt ut for!

Foto av Sjur Pollen: "DATAROCK gjemmer seg for bransjedyret, men har litt lyst til å leke med det - selv om bransjedyret spiser mennesker og har innebygget oktavpedal, harmonizer, stereochorus og romklang på stemmebåndet".