Stikkordarkiv: christer reitan

Årets skiver så langt: Christer

Christer er den hjemkomne Tigersønnen. Han jobba først her i sjappa mellom 2004 og 2009, men nå, ti år senere, er han tilbake for fullt bak disken og i pakkekjelleren!

Som alltid har Christer et godt øye for det som rører seg i ymse undergrunnsavkroker, og hans topp tre skiver så langt i år stammer fra både veldig nære og ømme så vel som fjerne og skitne strøk.

Beezewax – Peace Jazz LP

Glitrende vår-emo fra Norges fremste emosjonelle rockere. Poppa på den gode måten, drar i hjertestrengene akkurat nok til å få følelsene til å løpe løpsk og gi deg den vårfølelsen du fortjener.

Amyl and the Sniffers – Amyl and the Sniffers LP

Stygg og ufiltrert garagepunk fra Melbourne, Australia. Catchy som tusan, men også nok nagler og tøffere-enn-deg vibber til å tilfredsstille selv den mest kyniske krøsteren.

Insomniac Bears – Daydream Hibernation EP

Knallsterk skive fra et av de desidert beste orkesterene på denne siden av Mjøsa. Eksperimentell indiepop ikledd drømmefløyel på ypperste klasse.

Kråkesølvs “Trådnøsting” tilbake på vinyl!

Christer med ett av de siste CD-eksemplarene av “Trådnøsting”, som også kommer tilbake på vinyl 28. juni.

Etter å ha vært utsolgt i mange år kommer endelig Kråkesølv-debuten “Trådnøsting” tilbake på vinyl 28. juni. Jubilanten fra nord feirer ti år i år som en soleklar klassiker i norsk musikk. En annen ring som sluttes nå etter ti år er at Christer Lunnan-Reitan, som rocka bak sjappedisken mellom 2004 og 2009, er tilbake på jobb her på huset! Hva er da mer naturlig enn å høre hans tanker om denne skiva og tiden den kom i?

En av de siste Store (med Stor S) skivene som kom ut før jeg forlot butikken for siste gang som arbeider i 2009 var debuten til Kråkesølv, Trådnøsting. Ei skive som har betydd umåtelig mye for meg som person, som musikkelsker og som musiker. Ei skive som solgte konstant når den stod på i butikken, og ei skive som kryssa av de fleste markørene for alle på bruket. Velskreven indierock med en herlig popsensibilitet, men også et hardcorepreg, samtidig som følelsen av virkelig godt arrangement. Ei skive som oste av talent i alle ledd, fra låtskriving til innspilling til mastering til den fysiske utførelsen. Ei skive jeg falt for da den kom, og oppigjennom årene har sementert seg som en bauta innen norskspråklig musikk, og som har blitt værende med meg gjennom 10 år. Ei skive som har vokst seg til å bli en av mine personlige favoritter.

Trådnøsting er også en av de første platene jeg kan huske hadde Diger-stemplet bakpå, og signaliserte for meg et nytt kapittel for Tiger, som allerede på dette punktet hadde startet opp med Fysisk Format.

Nå, 10 år senere, går jeg nok engang inn i butikken som en ansatt. Og det føles nærmest poetisk at Trådnøsting, som også fyller sine første 10 år, slippes i ny utgave. Også igjennom Diger, som har vokst seg større enn noen kunne tro. Samme med Fysisk Format. Og ikke minst Merch.no. Den Lille Platebutikken med det store hjertet har vokst seg til å bli en kulturinstitusjon, slik mange omtalte butikken for så mange år siden.

For det er ikke til å stikke under en stol at musikkbransjen har forandret seg, og at kjøpsmønstret har forandret seg. Da er det fantastisk å se at Platebutikken Tiger ikke har forandret seg mye, men heller utviklet seg til å bli større. Sjappa er blitt voksen. Og det føles fantastisk å se hvor mye som har skjedd (Fysisk Format, Diger Distribusjon, Merch.no), men samtidig se at hjertet og sjela til butikken fortsatt er ved like. Det å se at butikken ikke har skiftet fokus over på annet enn det som butikken alltid har vært; et sted for musikkinteresserte å møtes, et sted å oppdage ny musikk, og en kulturinstitusjon som har vist seg over mange år at ikke skal noen steder med det første.

KRÅKESØLV PÅ TIGERNET

Sjappesnakk: Christer Lunnan-Reitan

Dersom du var innom Tiger i perioden 2004 til 2008, er sjansene veldig store for at du ble kjent med Christer Lunnan-Reitan. Kraftpluggen fra Hobøl rula bak disken i de gylne årene da CDer faktisk var dyrere enn det dengang billige undergrunnsformatet vinyl.

Med sin legendariske musikalske oversikt, kunne han kjapt redegjøre for et tjuetalls nye skiver hver uke. Folk kunne komme opp til disken og dra de drøyeste forespørseler:

-Kan du anbefale et band med
a) skrikevokal på versene
b) syngevokal i refrengene
c) tappegitar-riff
d) litt baklengs samples
e) snakkevokal i bridgen?

SEFF! Christer bladde alltid opp minst tre band som passet beskrivelsen, nøye presentert og kategorisert.

Nyss var Christer tilbake på gamle marker for å levere kassett-knask fra hans nye band Monochrome Nausea, og vi fikk han til å bla opp sine topp tre skiver fra tida da han jobba her i sjappa:

1. Envy – Dead Sinking Story
Denne åpna opp forelskelsen min for musikk fra Japan, og danna grunnlaget for labelet jeg driver – Kakusan – som fokuserer på nettopp japansk musikk.

2. Calla – Collisions
Tidenes høstplate. Du finner ikke noe mer dystert, men som samtidig er så oppløftende.

3. Funeral Diner – Underdark
Dagen etter jeg så dette bandet i 2004, starta jeg første bandet mitt. Det var dette som fikk meg til å begynne å skrike i mikrofoner.

Christer Lunnan-Reitan anno 2007:

Christer Reitan anno 2007

FÅ TIGERTIPS PÅ MAIL!