UKAS KLASSIKER: The Specials - The Specials
I ukene før og etter årsskiftet blei det ene rocke-dødsfallet avløst av det andre, og et som kom i skyggen av brumlebassisten fra Stoke-On-Trent (RIP Lemmy!) var det til The Specials´ eminente trommis John Bradbury, som vandra til de evige ganja-åkre 28 desember. I den anledning er det betimelig å løfte fram det engelske ska-bandet han var en sentral del av like til det siste.
I ukene før og etter årsskiftet blei det ene rocke-dødsfallet avløst av det andre, og et som kom i skyggen av brumlebassisten fra Stoke-On-Trent (RIP Lemmy!) var det til The Specials´ eminente trommis John Bradbury, som vandra til de evige ganja-åkre 28 desember. I den anledning er det betimelig å løfte fram det engelske ska-bandet han var en sentral del av like til det siste.
De myste nok litt skeptisk på hverandre, punksa og rastaene, før de gjorde felles musikalsk sak, og sjeldent - nei, vi sier aldri - har den komboen fortona seg så fett som på Specials sjøltitulerte debut. Bandet var flaggskipet til den udiskutabelt toneangivende 2Tone labelen, som ellers hadde grupper som Madness, Selecter og The Bodysnatchers i stallen.
Det som er så sjeldent kult med denne plata er at den består BARE av bra låter. I tillegg til store sjølsmidde tunes som "It´s Up To You" og "Blank Expression", er jamaicanske reggae/ska-classics som "Monkey Man" (Toots & The Maytals) og "Too Much Too Young" (Lloyd Charmers) adoptert og gitt et tilsnitt overbevisende sosialrealisme fra arbeiderklasselivet, uten at det går på bekostning av humør eller dansevennlighet. På "A Message To You Rudy" bidrar sågar legendariske Rico "The Man From Wareika" Rodriguez på trombone, akkurat som han gjorde på Dandy Livingstones original fra 1967. The Specials var antirasisme omsatt i praksis på den hyggeligste måten en kan tenke seg, og et velfortjent, øldunstende, men fortsatt friskt pust av moro inn i en traurig engelsk gatevirkelighet.
Seinere skulle The Specials bli allemannseie gjennom låta "Free Nelson Mandela" fra 1984, som på tross av et brutalt rettferdig budskap blir litt vel cruisebåt-aktig for oss her på Tiger. Men denne skiva (og forøvrig oppfølgeren "More Specials" fra 1980) holder så jævlig mål fra start til slutt, igjen og igjen. Respekt!
Føl på vibben her: