Ulmebrann: Musikkmiljøet rundt Tiger og Fysisk Format er en film om punk/støyrock undergrunns scenen i Oslo. Det er et innblikk i miljøet, hvordan det er å drive platebutikk og tanker om fremtiden til musikkindustrien. Med innslag fra Haust, Årabrot, Lasse Marhaug m.fl.

Når østavinden blåser og tverrometeret på Tiger måler "sur punk", føler vi at den krampaktige livsbejaelsen til Bob Hund er passé for flere sammenbrudd sida. Så seiler det overnevnte bandets gitarist Conny Nimmersjö inn med en soloskive som er veldig bra, uansett hvordan en vrir og vender på det.

Saksofonist / klarinettist Frode Gjerstad har holdt det ekte sida søttitallet og sto i front, og iblant nærmest aleine, i kampen for å bygge opp ei scene for improvisert jazz i Norge. First Detail er en litt spesiell klassiker, da den faktisk ikke er gitt ut før for noen små uker sida. Disse opptaka er fra før de første ordinære Detail-utgivelsene, og har ligget på modning hjemme hos Gjerstad fram til nå.

Vi innbiller oss iblant at vi liker metalen vår best normert: monoton, med blastbeats, tremolo-gitar og skrikete vokal - til nød med en og annen spooky synthintro. Men så harru Dødheimsgård vøtt! Kan en høre for seg Ian Gillan Band spille Darkthrones Total Death, og samtidig forestille seg det som en bra ting?

Ukas spilleliste står i tigermetallens tegn!

Göttemia har sluppet en split og slikt, dann og vann med ujevne mellomrom sida tidlig 2000-tall. De har holdt seg til en oppskrift som ikke kan gå spesielt dårlig: uhøytidlig, kjapp og energisk punkrock, der musikken ikke drukner i humor, tant og fjas (som på sin side finnes i rikt monn).

En real fullengder - bandets første - er på trappene, men for å korte ned ventetida dropper de EPen "Trigger Happy Fat Family Album", sjølsagt med et utsøkt bildebilag fra livet i de østfoldske skoger.

Signal sin første fysiske utgivelse "Echoes" er i disse dager ute på det frie markedet, bragt til torgs av det lille, men kvalitetsbevisste Oslo-selskapet Handmade Records

Om pønken noen gang døde, er det i alle fall nå den har steget fra graven; i det siste har snerr og riff anno 1977 blitt friskmeldt fra alle potensielle alderssykdommer av utgivelser fra Göttemia, Sleaford Mods og Ex-Cult. Desto viktigere er det å sende blikket bakover, helt tilbake til utgangspunktet for alt dette svette, snørrete, snerrende gullet.

En av Tigers kjæreste labler er Metronomicon Audio som i årevis har gitt ut førsteklasses popmusikk og beslektede avarter. Først som beinharde CDr-forkjempere, deretter har de campet rundt i formatenes verden og gitt ut hologrammer, usb-nøkler, brev og brus i tillegg til en fin rekke vinyl. Den nye Magnus Moriarty skiva føyer seg fint inn i rekka der.

Vår egen huslabel sprenger igang våren med to store album: Haust fortsetter sin evige evolusjon med et album som har fått mye gode kritikker for sin ugne blanding av punk, 80s goth og psykedelia. Kollwitz på sin side har strammet inn på alle felt og lagd en stringent, vellaget og steinhard oppfølger til debutskiva si fra 2010.