Etter å ha gått tom litt for fort litt for mange ganger på rad, klina vi til med en solid bestilling fra statene på en serie titler fra et av forrige årtusens aller fremste plateselskap: Dischord!

Etter tre stille år var "Anthems to the Welkin at Dust" et aldri så lite comeback for Emperor, skrevet nærmest ene og alene av vokalist og gitarist Ihsahn mens han var det eneste bandmedlemmet som var igjen og fortsatt pustet fri luft på Notodden. Det er godt å ha denne telemarkske djevelskapen tilbake på vinyl!

Som platepusher på Tiger er det selvfølgelig mye musikk man mener er fryktelig underkommunisert. Dritbra skiver faller i fanget ditt rett som det er og blåser deg av banen, mens du samtidig river deg i håret og akker deg over hvorfor ikke hele befolkningen bare kan fatte greia.

Unwound er - dessverre - blant de absolutte kongene av denne kategorien.

Godt kamuflert blant brungrå pappesker fant vi en herja perle fra tidlig totusentall: Team Spirit-skiva. Dette en-gang-så-hypede bandet låter fortsatt bunnsolid og vitalt som noen. For en power disse tolv låtene har!

Etter ti måneders opphold er kvalitetsmerket O. Gudmundsen Minde aktuelle med ny utgivelse. Denne gangen skuer dette vidsynte plateselskapet nok en gang tilbake til opptak fra søttitallet, slik de også gjorde på den flotte Sverre Larssen-plata "Wind Harp Recordings" som kom ut nesten på dagen for et år siden.

Knut Wiggens søttitallskomposisjoner gjennom den revolusjonerende softwaren MusicBox, som han selv utviklet, er med på å markere startskuddet for skandinavisk electronica. Her presenteres opptakene på vinyl for aller første gang!

Du trodde kanskje UK-anarkopunken fra tidlig åttitall kun rommet oppstykket låtstruktur og pamflett-distribuerte kjeftetekster? Vel, det går mye i det, men ikke glem at selv denne svarte og tungsinnede siden av punk også kan kline til med hits. Omega Tribes "No Love Lost" fra 1983 ble nylig reutgitt på vinyl, og her har vi en plate som forener den konseptuelle siden ved klassikere som Crass og Flux of Pink Indians med innslag av både pop og hardcore.

Norges beste støyrockere, Noxagt fra Stavanger, slapp for noen år siden samleplata med det nøkterne navnet "Collection 1". Ikke la deg lure av en arkivpreget tittel: bak den gjemmer det seg noen av bandets aller beste spor

En av de glemte granene i skogen av Kittelsen-inspirerte, folkloristiske norske metallband på nittitallet er definitivt Dismal Euphony og deres "Soria Moria Slott" fra 1996

Denne uka inviterer vi Tigerkunder til å nyte dette fortryllende haugalandske eposet fra tidlig totusentall: det har faktisk gått 15-16 år siden debutplata til The Low Frequency In Stereo kom ut, som den første juvelen i krona til et band som snart feirer 20 år.

31 runder rundt ei særdeles svart sol har denne godbiten rukket nå. Og la det ikke være noen tvil: den låter fortsatt like fucked up som den alltid har gjort. Prakteksempelet på black metal i sin virkelige trassalder, før tida da dødsdyrkelse og aggresjon på maks tempo fikk selskap av atmosfære og uhygge som like viktige komponenter. Selvfølgelig rått det også, men noen ganger trenger man rett og slett bare litt "Chainsaw Gutsfuck" servert i trynet.