Stikkordarkiv: ukas klassiker

Ukas Klassiker: Bolt Thrower – In Battle There Is No Law

Bolt Thrower holdt koken greit gjennom hele sin tredve år lange karriere, men utgangspunktet forblir likevel deres beste manøver: “In Battle There Is No Law” fra 1988. Her heises fanen høyt for både brutal death med tydelige tilskudd av våken, politisk punk. Bandet begynte sågar som en slags britisk variant av crossover, så innslagene fra punk er naturlige.

Heldigvis skiftet bandet hovedspor over til death før debutplata, og “In Battle There Is No Law” kliner til trynet til noen og enhver med signaturhammerslagene sine, hele enogtredve år senere.

BOLT THROWER PÅ TIGERNET

Ukas Klassiker: The Birthday Party – Live 1981-82

Det vårer stadig her i byen, men Tiger ligger tross alt på nordsida av kolossen som er LO-bygget, og overøses ikke med sol som resten av Oslo. Det passer oss i grunnen greit, for da kan vi fortsette dypdykket i åttitallets mørke hver gang klassikerspalta skal forfattes på ny.

Og nå er vi virkelig ute på dypt vann, altså: denne dobbel-LPen omfatter en serie livespor fra The Birthday Party i sine London-baserte år. Mest kjent i ettertid som startskuddet til både Nick Cave og Mick Harvey, men de fortjener ikke å reduseres til Nick og Micks tidlige lekegrind. Bursdagsfesten er virkelig et sørgelig skue, der stive, autoritære arrangementer brytes mot ulmende og skarpe basslinjer, iskald støygitar og en insisterende, rett og slett skummel vokal.

Opptakene er håndplukket fra arkivet til gitarist og senere trommeslager Mick Harvey med hjelp fra Henry Rollins, og presenterer The Birthday Party på sitt beste: live and dangerous.

THE BIRTHDAY PARTY PÅ TIGERNET

Ukas Klassiker: Doom – Total Doom

Endelig påfyll av svart gull fra Storbritannias enda svartere åttitall!

På den ganske lange lista over 80-talls punkband med ikonisk navn og logo finner du det ofte litt oversette bandet Doom. Kanskje fordi sjangerbastarden de var pionerer for, crust, får litt mye juling fra metallsvorne i øst og punks i vest. Men vi anbefaler å gi de trettisju låtene bak dette temmelig totalitäre(!) omslaget en ny sjanse.

Bånntung, raspete Birmingham-punk som banker banker, batongmisbrukere, krigsforbrytere og ikke minst lytteren. På “Total Doom” får du hele smørja fra Doom på dobbel svart vinyl (selvfølgelig) og i praktfullt gatefold-omslag.

DOOM PÅ TIGERNET

Ukas Konkurranse: Sisters of Mercy

Den slibrige slageren “First and Last and Always” kom ut denne uka i 1985. 34 år siden, altså – ett år eldre enn Jesus, og for mange såkalte frakkiser er nettopp denne skiva for en slags Messias å regne.

Lenge før AI ble et gjengs debattema i riksaviser og nettblogger, hamret Doktor Avalanche hemningsløst gjennom nådesøstrenes melodramatiske komposisjoner. Frontfigur Andrew byttet ut sitt erkeengelske etternavn “Taylor” med det langt mer mytiske “Eldritch”, Lovecraft-engelsk for en slags krysspasning mellom “lumsk” og “snål” – samstundes som svarte (og mer metallisk anlagte) engler både her hjemme i Skandinavia og lenger nord i Storbritannia gjennomførte en lignende forkastning av sine fødenavn.

Lovecraft-linker og psevdonymer på både høyst levende frontfigurer og høyst mekaniske trommeslagere er betegnende for mørket som venter bak musikken. Narkomisbruk, forfalne forhold på både hjemmebane og i Thatcher-Storbritannia, for ikke å snakke om signaturlåta “Marian”, der teksten angivelig ble skrevet på ti minutter.

Sisters of Mercy besøker Oslo på den mest passende årstiden, nemlig i høst, nærmere bestemt lørdag 28. september på Rockefeller. Vi har et par billetter å dele ut til en heldig frakkis der ute, og det eneste du trenger å gjøre for å bli med i trekningen er å gå inn på dette innlegget på Facebook og fortelle oss hvem din favorittsøster er!

Sisters of Mercy på Tigernet

Vinner trekkes 29. mars.


Ukas Klassiker: Bauhaus – In the Flat Field

I høst, passende nok, ankom endelig noen vinylskiver som vi på Tiger har ventet noen år på å ha i hyllene, nemlig albumene til Northamptons svarteste frakkiser: Bauhaus!

Katalogen til dette bandet er omfangsrik i uttrykk, med mye gull og noe grus, men debuten “In the Flat Field” er skiva der både nådeløsheten og oppfinnsomheten til bandet viser seg fra sin mørkeste og beste side.

Infantiliteten til Bauhaus på “In the Flat Field” er en av platas aller største styrker: her sjongleres tverr og eksperimentell, ja, postpunk, med tilløp til glam- og Bowie-fakter på udiskutable hitter som “A God in an Alcove”, og en barnslig vrangvilje som kom det uavhengige twee-uttrykket noen år i forkjøpet på “Small Talk Stinks”. Fra det stramme anslaget til “Dark Entries” og helt til veis ende har Bauhaus stålkontroll. Ikke så rart, kanskje, siden bandet gikk i studio for å lage plata rett etter en månedslang turné.

Hadde alle der ute med svart frakk hørt mer på denne plata, ville verden vært et bedre sted.

Bauhaus på Tigernet

Kung Fu Girls i hus!

Det føles smått anakronistisk, men likevel veldig, veldig digg å være en av de første som holder i en LP av Kung Fu Girls’ glitrende 1993-debut “This is the Kung Fu Beat”. Det er nemlig første gang skiva foreligger på vinyl, takket være Hærverk Industrier, og fuzzpopen holder seg like bra på svart som blank flate, det kan vi allerede love dere. Vi snurrer den en gang til, vi, og overlater ordet til Kristopher Schau:

Halve moroa (og frustrasjonen) med debuten til Kung Fu Girls var at ingenting var som forventa.

«Hvem faen er det som starter et album med en instrumental?»

Les videre

Ukas Klassiker: Hot Water Music – Caution

AH! “Caution” av Hot Water Music, tilbake på deilig vinyl i dag. Det finnes mange utilgivelig bleke kopier av Hot Water Music, så det er bare rett og rimelig at denne plata reaktualiseres i blant. Saftige rockeriff med uimotståelige melodier slengt på toppen. Både Chuck og Chris holder på å sprekke av inderlige utrop, enten det er glede eller harme som ligger bak. Alle powerchordsa her er tatovert med kjærlighet.

Stikk innom sjappa og digg dritten ut av denne slagerparaden med oss!

Hot Water Music på Tigernet

Ukas Klassiker: Adolescents – Adolescents

En gang i blant er det ikke noe annet å gjøre enn å trekke fram det eneste “Blue Album” vi på Tiger bryr oss noe nevneverdig om, nemlig Adolescents’ klassiske debutalbum fra våren 1981. Enten du digger av nyere band som nikker i deres retning, som Night Birds eller Oslos egne Purple-X, eller du har spilt GTA og lurer på hvem som har den feteste låta på Channel X der, eller du bare er på leit etter noe djevelsk punk som rett og slett ripper – stopp nettsurfinga akkurat her, og lytt og les videre.

Brødrene Agnew, den ene kun 16 år, spiller dreadsfletta av så godt som all annen hardcore ’81. Tekstene er poetiske i sin enkelhet, enten de dyrker sosialt utenforskap som i “I Hate Children” og “No Friends”, eller når de går motsatt vei og kritiserer mangelen på fellesskap i den voldelige L.A.-punkscenen i “Rip It Up”. Eller når de faktisk hyller det djevelske fellesskapet de allerede har i klassiker-låta “Kids of the Black Hole”, et episk symposium på fem minutter med mørk, gloom-kledd California-punk.

Nødvendig i enhver platesamling med målsetting om å være skitten og snørrete.

Adolescents på Tigernet

Ukas Klassiker: Replacements-skiver

Vi har nettopp fått en ny forsendelse med skiver fra en av våre 80-tallsfavoritter: Minneapolis’ Replacements!

I katalogen deres surfer vi gjennom den infantile “Sorry Ma…” via den første stadionpop-flørten på “Let it Be” til den forsiktige inngangen til storhet på “Pleased to Meet Me” og, som både syvende og sist, den sprikende svanesangen “All Shook Down” som satte punktum for bandet ved inngangen til nittitallet.

Som seg hør og bør selges disse stort sett til sympatiske shitkid-priser, altså 169 per, både på nett og i sjappa:

Replacements på Tigernet

Ukas klassiker: Dischord-skred!

Etter å ha gått tom litt for fort litt for mange ganger på rad, klina vi til med en solid bestilling fra statene på en serie titler fra et av forrige årtusens aller fremste plateselskap: Dischord!

Den tidlige katalogen deres glitrer såpass med punk-milepæler at det for uinnvidde kan være vanskelig å vite akkurat hvor i platebunka man skal begynne. Den blåserbacka, pamflettpolitiske galskapen til Nation of Ulysses på “13 Point Program to Destroy America” eller dens mer undervuderte etterfølger “Plays Pretty for Baby”? Blåser man gjennom 80-talls Ian MacKaye i Minor Threat eller dykker man først ned i 90-talls Ian i Fugazi? (Kanskje mellomstasjonen Embrace?)

Eller går man et hakk bak kulissene, og plukker ut MacKaye-lillebror Alecs band The Faith, enten på maktdemonstrasjonen “Subject to Change” eller den ikoniske splitten med metall-estetikerne og bråkebøttene i Void? Når alt er gjennomspilt og man aner en følelse av tomhet – er det da “Take it Back” eller “Food For Thought” som er mest sjelslindrende i Gray Matter-diskografien?

Mange spørsmål, mange svar. Mange skiver, men alle de nevnte er bra. Dette er noen av klassikertitlene det går mest av på Tiger, så vi anbefaler å slå til raskt!

DISCHORD RECORDS PÅ TIGERNET