I en perfekt verden er det alltid plass til OOHs og AAHs. I 2020 har ikke nødvendigvis allsang og skatepunk vært fremst i hodene til folk, men heldigvis slipper Anti-Lam Front sin neste fullengder for å forandre på akkurat dette. Sjekk ut spillelista de lagde til oss, og sleng deg på skateboardet ned til butikken (eller ta en skatetur på den virtuelle motorveien inn til tigernet.no ) og kjøp den nye skiva til Anti-Lam Front!

Vi – Erik og Erlend – delte lista imellom oss. Vi diskuterte litt frem og tilbake hvordan vi skulle løse det. Hvor lenge er vi i den formative fasen? Skal vi begrense oss til punk? Hvordan løser vi det faktum at Erik har bred musikksmak og at Erlend ikke har utvikla sin smak i nevneverdig grad på 20 år? Vi landa på at vi plukka fem låter hver som har forma skatepunkeren i oss, og droppa dermed vår felles pre-punk-fortid med band som Bon Jovi, Guns N’Roses og Rage Against The Machine, og Eriks post-punk-favoritter som Deafheaven, Envy og Decemberists.

Erik

Green Day – Basket Case

Mitt første møte med California-punken. Husker jeg synes at det var helt banebrytende i 1994. I ettertid har jeg forstått at det ikke var helt sånn.

Rancid – Time bomb

Så musikkvideoen som 12-åring. Falt pladask for estetikken og skapunken, som jeg inntil da ikke hadde hatt noe befatning med.

Bad Religion – Don’t pray on me

Favorittlåta mi fra favorittplata mi fra det bandet som kanskje har betydd aller mest for meg de siste 25 åra.

Face to face – Blind

Kanskje et litt anonymt band, men de har levert melankolsk punk av topp klasse gjennom nesten tretti år. Min første bandtatovering.

88 Fingers Louie – Pent Up

Heller ikke et band som sto for de største overskriftene, men jeg hadde en forestilling om at dette var «mitt band» som tenåring. Skrev mail til vokalisten da jeg var 13 år og fikk svar. Da var jeg lykkelig.

Erlend

Propagandhi – Nailing Descartes to the Wall

Verdens smarteste punkband, og sannsynligvis også det mest kompromissløse. Jeg gjorde som Chris Hannah sa og ble vegetarianer, angrer ikke på det nesten 22 år etter.

Good Riddance – A Credit to His Gender

Good Riddance blanda hardcore og melodier som ingen andre. Ikke så fiffige rent tekstmessig som Propagandhi, men for en opprøsk forstadstenåring representerte de utvilsomt en positiv påvirkningskraft.

Skumdum – Svek

I et hav av middelmådig trallpunk stakk Skumdum seg ut med overlegen meloditeft og et halsbrekkende tempo – på svensk! I 1997 var de verdensstjerner på Tiller.

No Use For A Name – Room 19

Så dystert og så vakkert. Tony Slys legendestatus i skatepunkmiljøet er ikke bare knytta til hans alt for tidlige død, han var et melodigeni. Room 19 er et perfekt lydspor til ensom rus.

NOFX – The Decline

Mitt absolutte favorittband gjennom et kvart århundre. Har fått et litt ufortjent, men absolutt selvforskyldt, rykte som tulleband. Hør verdens aller beste musikkstykke og forandre mening.

ANTI-LAM FRONT PÅ TIGER