Det er noen få sjangre forunt å skape moralsk forargelse bare i kraft av navnet sitt og indierock er fremst i rekken av dem. Kanskje fordi indierock ikke bare er et spørsmål om musikksjanger, men om politikk og personlig integritet?
Med dette i bakhodet har vi valgt å ta for oss indierock sjangeren i sin videste forstand: Her surfer vi fra bluesy primitivisme, gjennom buskas av esoterisk folk, ut på de store psychpop-slettene, tar powerpop-heisen til himmelen før vi knipses ned av darkwave og synthpop til en underverden av obiøs garagerock og slowcore på stigende rus.
Dette sjangerkartet har vi tegnet ut i detalj Tiger-bunkeren under lyset av glødelamper og reagensrør. Herved er det servert:
