Scumpunkerne Anal Babes var et banebrytende band i undergrunnsrockescenen i Oslo på 1990-tallet, der de fremstod som de snørrete og horete stesøsknene til de mer berømte men mindre beryktede Turbonegro. I forbindelse med at bokssettet People Are Garbage gis ut måtte vi høre litt med bandet om hva det gikk i på deres spiller. Så her gir David Gurrik fra bandet oss en innføring i lyd som inspirerte Anal Babes i årene 1988 – 1998!

Det har blitt skrevet mye om 1976 som et musikalsk år null, representert ved pønkens anmarsj inn i offentlighetens bevissthet. Men mens det fortsatt skrives flittig og iherdig om Sex Pistols og Clash, er det et ofte forbigått kjennetegn ved pønken som kanskje er det aller viktigste å ha i minne: det var plass til kvinnene i pønken. Og det var ikke en plass som kvinnene fikk – som marionetter og merkevarer, eller "slutfaces" om du vil – men en plass kvinnene tok, som aktive, selvstendige og banebrytende kunstnere. Kvinner som Patti Smith, Siouxsie Sioux, Poison Ivy – og Eve Libertine, vokalist i anarkopønk-originatorene Crass.

Litt for mange trur at en må omfavne også de mest tvilsomme aspektene ved den jamaicanske dancehall-kulturen for å være "ekte". Raske Penge derimot, har vært av dem som har gått i bresjen for et progressivt og inkluderende reggae-miljø, og denne jobben har de gjort såpass godt at han og venna hans på god vei definerer scena i København. Dette har gjort at du kan gå bananas på skikkelig bra sessions, fri for låter med homohets og misogyni, og uten at det føles som et snerpete venstreside-alternativ for folk som uansett ikke kan danse.