UKAS KLASSIKER: NIHILIST SPASM BAND - NO RECORD
På 60-tallet brøyt en sjølbevisst ungdomsgenerasjon med de fleste konvensjoner, ikke minst musikalsk. Fra før hadde frijazzen improvisert seg ut av den borgerlige tvangstrøya skalaer og harmonier representerte, men det var ikke frigjort nok for canadiske Nihilst Spasm Band. De ville løsrive seg fra ideen om at en musiker i det hele tatt måtte "kunne" spille, og lagde sågar også egne instumenter til å anti-spille på.
For en novise som akkurat har begynt å utforske den forbudte verden utafor 4/4-normen er muligens det som mange regner som verdensførste noiseband sitt debut-album "No Record" i overkant løssluppen. Men for den som klarer å legge lavmælt indie-pop og innarbeida fordommer om hva som er musikk på hylla for en stakket stund, utgjør denne kakofonien noe særs fascinerende og utfordrende - om ikke direkte vakkert.
Sjøl utlegger de det slik i plata "Volume 2" fra 1979:
"Why do we do it? No fame or fortune, nor in service of some artistic theory, nor to please or offend an audience. We do it because we enjoy it. Audiences are nice, frequently stimulating, but ultimately we play for ourselves, because it is fun. Is that all? Almost, but not quite. Sometimes everything seems to fall together into place. The band really starts to cook, to groove, to swing, to drive (words fail). When that happens there is a real rush, a genuine feeling of exhilaration. many bands need to get high to play well. We need to play well to get high. It is this "high" that takes it a bit beyond just fun, just another hobby."
Og sjekk dem ut på tuben:
