Bittelille Karlsøya i Troms var fra tidlig søtti-tall et arnested for protest og motkultur og skueplass for iherdige forsøk på å legemliggjøre idealer om kollektive boformer, økologisk jordbruk og politiske, sosiale og kulturelle eksperimenter i et slags Christiania-møter-nordnorsk-fiskevær.

Men avsondra fra storsamfunnet blei den såkalte hippie-øya aldri. Mot slutten av tiåret ankom punken også hit, og tok tilhold i huset som også skulle gi Karlsøy Prestegaard sitt navn. Bandet har siden holdt koken med ulik styrkegrad, med en omskiftelig kyrkjelyd, men alltid med prost Stein Olsen som sermonimester, i snart førti vindskeive år.

I sommer blei det ettertrakta samlerobjektet og unike norsk folkepunk/new wave-utgivelsen "Dyret 666" fra 1982 gjenutgitt av de driftige rockekonservatorene i Tromsø-baserte Bukta Records. Den slår en hardt, som langt mer enn et fiffig tidsbilde, og står seg forbanna bra den dag i dag.

Her er sanger som dessverre er like aktuelle som den gangen de blei skrevet, enten det enn handler om fascistoide inkarnasjoner av islam - som "Khomeini" -om voldelige og egenmektige politifolk, som "Lovmann" - eller helst, ukuelig frihetstrang. Og ikke minst låter det jækla kult; velpodusert uten å være polert, punka uten at det halter musikalsk og med den nydelige touchen av fandivoldskhet og galskap en kun kan tilegne seg gjennom mørketid og midnattssol i et alternativsamfunn 70 grader nord.

Karlsøy Prestegaard spilte gjennom plata i sin helhet til ekstatisk jubel på Buktafestivalen tidligere i sommer, og kommer denne fredagen til oss streitinger sørpå for å gjøre det samme på John Dee. Sjekk ut skiva, stikk på konsert. Du har ALDRI opplevd maken.