Med ujevne mellomrom gjennom mer enn tre tiår har det blitt uhellig høytidsstemning når Killing Joke annonserer at et nytt album er i emning. De som svermer for gammel-egyptisk ritus som seg hør og bør, vil vite at Pylon er inngangspartiet på et tempel og denne plata fortsetter i det ditto sakrale industrielle metal-sporet de har fulgt på sine siste utgivelser. Skiva toppa sågar listene i Storbritania en stakket stund, noe få - og aller minst bandet sjøl - så for seg skulle skje, etter de en gang for alle droppa det poppa soundet de la seg til mot slutten av 80-tallet.

Listeplassering eller ei, Killing Joke polerer ikke musikken for å appellere til almuen. Pylon er en massiv affære som dundrer i vei fra første til siste spor. Dete er knallhardt, mekanistisk, men groovy og med en frynsete og utsidig nerve og touch av noia, som gjør at Killing Joke er av de høyest avholdte på Tiger.

Og sjølsagt kan vi ikke la være å anmode dagens ungdom til å sjekke ut de gamle greiene deres også, om ikke en nødvendigvis trenger å ta til seg Jaz Colemans okkultistiske tilnærming til permakultur osv. som god fisk.

Hør Euphoria fra Pylon her: