Fra sin operasjonsbase i en forlatt misjonskirke i Värmlandsskogene er sjølveste Årabrot i dag tilbake med en ny symbiose av avantgardistisk heavy, hysterisk hardcore, seig noise og generell fuck-deg-og-dine-forretninger-attitude i EP-format.

Vi fortsetter vårt korstog for å spre Den Gode Musikken med en ny spilleliste: Elektronikk & Beats!!

Plutselig dukket det opp et skikkelig likandes tiltak her! En hemmelighetsfull gjeng fra Rødtvedt i Oslo har startet en ny label slipper en plakat og to meget spenstige kassettutgivelser: Den tredje skiva i Snöras trilogien byr på sjelevrengende, intens og arty lofi screamo og Prinztronix lager ultratight, rå og analog elektronisk musikk.

Sjupersoners-orkesteret Beglomeg har, gjennom sagnomsuste konsertopptredner og to bemerkelsesverdig solide tolvtommere, på få år bygd seg opp hørensagen som noe helt særegent.

Jasså du, din krampaktige electronica-hipster; "Faith No More var bedre med Chuck Mosley på vokal, og har ikke gjort noe interessant sida We Care A Lot i 1985." Vel, stikk og dynk skjegget ditt i bållukt-parfyme og pell deg til Berlin, din dott, for du tar feil.

Ja, tiden går! Vi husker fremdeles øyeblikket når Youth Pictures of Florence Henderson egenhending leverte sine første skiver på Tiger for nøyaktig ti år siden. Skiva var ble ut på bandets egen label How is Annie og hardcorebandet Desperados Dead Letter Records. Vi hadde blitt varslet om at dette var store greier. Om innpakningen (signert Kjersti Solbakken) var sitt første i sitt slag i Norge vet vi ikke, men det føltes slik: Wow! CD i kartongcover - ikke sånn jewelcase drit! Ubestrøket papir - ikke sånn glossy greier! Ah, booklet med håndsydd rygg! De nostalgiske bildene, skrivemaskinfonten og cutup tapetmønster fanget perfekt musikken. Litt knirkete Mum elektronikk, deretter vindpust av i inderlig emo som etterhvert reiser seg med grandiose post-rock vingeslag.

Det er noen få sjangre forunt å skape moralsk forargelse bare i kraft av navnet sitt og indierock er fremst i rekken av dem. Kanskje fordi indierock ikke bare er et spørsmål om musikksjanger, men om politikk og personlig integritet?

Litt for mange trur at en må omfavne også de mest tvilsomme aspektene ved den jamaicanske dancehall-kulturen for å være "ekte". Raske Penge derimot, har vært av dem som har gått i bresjen for et progressivt og inkluderende reggae-miljø, og denne jobben har de gjort såpass godt at han og venna hans på god vei definerer scena i København. Dette har gjort at du kan gå bananas på skikkelig bra sessions, fri for låter med homohets og misogyni, og uten at det føles som et snerpete venstreside-alternativ for folk som uansett ikke kan danse.

Nasum var av gruppene som revitaliserte grindcore-sjangeren etter at Napalm Death, Repulsion, Brutal Truth og de andre pionerene, gjorde grunnarbeidet i tiåret før.