Eriks topp tre album fra 2018
Erik sjonglerer tjenestegjøring som arbeidskar på Tiger med å være forkjemper for distriktsmusikk gjennom plateselskapet Rural Rebel Rock, rockefestivalen Fjellparkfestivalen og sitt eget band Føkkefjord.
Oslos helt egne hardcorehelter har hatt sitt beste år hittil med USA-turné, flere Europa-konserter og ikke minst: denne mini-LPen. Middels tempo punk, men med en makset følelse av uhygge og mistilpasning. Årets låttittel har de også: "Manarchy". Drar i studio på nyåret med Jonah fra Career Suicide og Fucked Up, så da er nok en av tre favoritter i 2019-kåringen klar allerede.
Pää Kii - Jos huonoo onnee ei ois mul ei ois onnee ollenkaan
Etter en veldig undervurdert debutplate i 2012, har det vært stille ganske lenge fra Pää Kii. Plutselig kom det ny plate i høst, og det er mer av det samme gamle: mesterlig utført powerpop, garasjerock og 77-punk med betraktninger om litt av hvert på finsk.
Amyl & the Sniffers - Big Attraction & Giddy Up
Direkte og pubbrun punkrock, med strek under rock. Amyl & the Sniffers råkjører gjennom snaue tjue minutter med såpass selvtillit at man sitter igjen med en følelse av at de skitne Melbourne-sidegatene deres bør være hovedstaden i hele verden. Arrogant og stilig, eller bare som vokalisten synger i åpningslåta - kanskje årets beste strofe: "People look at me like I'm a hooker / but I just wanna be a venue booker".