Stikkordarkiv: ukas klassiker

Ukas klassiker: Dischord-skred!

Etter å ha gått tom litt for fort litt for mange ganger på rad, klina vi til med en solid bestilling fra statene på en serie titler fra et av forrige årtusens aller fremste plateselskap: Dischord!

Den tidlige katalogen deres glitrer såpass med punk-milepæler at det for uinnvidde kan være vanskelig å vite akkurat hvor i platebunka man skal begynne. Den blåserbacka, pamflettpolitiske galskapen til Nation of Ulysses på “13 Point Program to Destroy America” eller dens mer undervuderte etterfølger “Plays Pretty for Baby”? Blåser man gjennom 80-talls Ian MacKaye i Minor Threat eller dykker man først ned i 90-talls Ian i Fugazi? (Kanskje mellomstasjonen Embrace?)

Eller går man et hakk bak kulissene, og plukker ut MacKaye-lillebror Alecs band The Faith, enten på maktdemonstrasjonen “Subject to Change” eller den ikoniske splitten med metall-estetikerne og bråkebøttene i Void? Når alt er gjennomspilt og man aner en følelse av tomhet – er det da “Take it Back” eller “Food For Thought” som er mest sjelslindrende i Gray Matter-diskografien?

Mange spørsmål, mange svar. Mange skiver, men alle de nevnte er bra. Dette er noen av klassikertitlene det går mest av på Tiger, så vi anbefaler å slå til raskt!

DISCHORD RECORDS PÅ TIGERNET

Ukas Klassiker: Emperor – Anthems to the Welkin at Dusk

Etter tre stille år var “Anthems to the Welkin at Dust” et aldri så lite comeback for Emperor, skrevet nærmest ene og alene av vokalist og gitarist Ihsahn mens han var det eneste bandmedlemmet som var igjen og fortsatt pustet fri luft på Notodden. Det er godt å ha denne telemarkske djevelskapen tilbake på vinyl!

Du kan si at det var litt av et monster som våknet fra dvalen. Det rasende, fossende og i all hovedsak gitardominerte lydbildet på “Anthems” kontrasterer på mange måter med det Emperor som var. Mer riff, dypere vokal, mer kosmiske dypdykk i tekstene. Derfor peker platapå mange måter fram mot veiene 2000-tallets black metal skulle ta få år etter: den pompøse og pop-leflende stadion-svartmetallen, så vel som den rettroende, men ofte vel så proffe retningen som av mange kalles “orthodox black metal”.

Bør eies på vinyl, og bør blæstes høyt!

EMPEROR PÅ TIGERNET

FÅ TIGERTIPS PÅ MAIL!


Ukas klassiker: Unwound – Leaves Turn Inside You

Som platepusher på Tiger er det selvfølgelig mye musikk man mener er fryktelig underkommunisert. Dritbra skiver faller i fanget ditt rett som det er og blåser deg av banen, mens du samtidig river deg i håret og akker deg over hvorfor ikke hele befolkningen bare kan fatte greia.

Unwound er – dessverre – blant de absolutte kongene av denne kategorien. Fra oppstarten som et bra, men noe anonymt band i Olympias alternative musikkmiljø vokste dette bandet seg sakte men sikkert til noe stort utover tiåret. Vel å merke “stort” i musikalsk forstand.

Det er vanskelig å forklare hvordan dette låter uten å bli helt koko, men deres desidert beste plate heter “Leaves Turn Inside You” fra 2001, dessverre også deres siste. Her fôrer de lytteren en slags proto-postrock preget av deres spede begynnelser som et støyende post-hardcore-band. Bandet holder forsiktig tilbake på de i utgangspunktet mektige riffene og melodiene – litt som å se en storm rase fra vinduet i stua.

Vi setter punktum nå før denne teksten går over stokk og stein i panegyrisk hyllest til dette mesterverket, så vi beordrer leseren til å sette seg i vinduskarmen og selv bivåne genialiteten til “Leaves Turn Inside You”.

UNWOUND PÅ TIGERNET

Ukas Klassiker: The Team Spirit – S/T

Godt kamuflert blant brungrå pappesker fant vi en herja perle fra tidlig totusentall: Team Spirit-skiva. Dette en-gang-så-hypede bandet låter fortsatt bunnsolid og vitalt som noen. For en power disse tolv låtene har!

Utemmet, freidig hardcore med beina spredt bredt: temmelig frekke solopartier vitner om stadionambisjoner. En sans for det vakre og storslagne midt oppi det forfriskende øs-pøs-kjøret.

Litt småslitt på yttercoveret, men platene spiller helt fint – tenk G+. Og tenk fort – dette er nok de aller siste eksemplarene som er å oppdrive av denne definitive hardcore-klassikeren.

THE TEAM SPIRIT PÅ TIGERNET

FÅ TIGERTIPS PÅ MAIL!


Tigertips: Knut Wiggen – Electronic Works 1972-1975

Etter ti måneders opphold er kvalitetsmerket O. Gudmundsen Minde aktuelle med ny utgivelse. Denne gangen skuer dette vidsynte plateselskapet nok en gang tilbake til opptak fra søttitallet, slik de også gjorde på den flotte Sverre Larssen-plata “Wind Harp Recordings” som kom ut nesten på dagen for et år siden.

Knut Wiggens søttitallskomposisjoner gjennom den revolusjonerende softwaren MusicBox, som han selv utviklet, er med på å markere startskuddet for skandinavisk electronica. Her presenteres opptakene på vinyl for aller første gang!

KNUT WIGGEN PÅ TIGERNET

 

Ukas klassiker: Omega Tribe – No Love Lost

Du trodde kanskje UK-anarkopunken fra tidlig åttitall kun rommet oppstykket låtstruktur og pamflett-distribuerte kjeftetekster? Vel, det går mye i det, men ikke glem at selv denne svarte og tungsinnede siden av punk også kan kline til med hits. Omega Tribes “No Love Lost” fra 1983 ble nylig reutgitt på vinyl, og her har vi en plate som forener den konseptuelle siden ved klassikere som Crass og Flux of Pink Indians med innslag av både pop og hardcore.

Sluttresultatet av miksen deres er elleve låter som passer bra til både demo og fest, enten du vil hytte med neven eller skåle med bjørnungen. Og da har man jo et lydspor til en god slump av livet allerede. Fortjener å spilles om og om igjen!

OMEGA TRIBE PÅ TIGERNET

Ukas klassiker: Noxagt – Collection 1

Norges beste støyrockere, Noxagt fra Stavanger, slapp for noen år siden samleplata med det nøkterne navnet “Collection 1”. Ikke la deg lure av en arkivpreget tittel: bak den gjemmer det seg noen av bandets aller beste spor. Det sier ikke så lite når det er snakk om et band som aldri har lagd et dårlig album, enten de spiller signatur-støyrocken sin eller de mer abstrakte sakene fra startgropa.

Her finner du blant annet låter fra det aller første, uutgitte Noxagt-albumet fra 2001, og ikke minst: en enestående Peel Session fra 2004. En god introduksjon til et av de mest oversette bandene her i landet, til og med i undergrunnen.

Det vakre omslagsmotivet er silketrykka også, så 169 kr ble plutselig en helt latterlig god pris for så mye godsaker.

NOXAGT PÅ TIGERNET

Ukas klassiker: Dismal Euphony – Soria Moria Slott

En av de glemte granene i skogen av Kittelsen-inspirerte, folkloristiske norske metallband på nittitallet er definitivt Dismal Euphony og deres “Soria Moria Slott” fra 1996. Det er ikke bandets feil heller: utgivelsen ble i sin tid nektet utgitt av Napalm Records i sin originale lo-fi-prakt. Istedenfor ble et nytt fargesprakende cover slengt på og låtene remikset nesten til det ugjenkjennelige.

Som i en eldgammel saga, sverget bandet hevn, og anla et løfte om å en gang gi den ut slik den var ment: på vinyl, med tegnet cover i svart-hvitt, og deilig upolert produksjon. Og det er slik som dette den låter best også: trolsk, lumsk, forlokkende og djevelsk.

Kommer innpakket i ubestrøket gatefold, der teksten er trykket med et nydelig preg i sølv.

Dismal Euphony – Soria Moria Slott på Tigernet

Ukas klassiker: The Low Frequency In Stereo – The Low Frequency In Stereo

Denne uka inviterer vi Tigerkunder til å nyte dette fortryllende haugalandske eposet fra tidlig totusentall: det har faktisk gått 15-16 år siden debutplata til The Low Frequency In Stereo kom ut, som den første juvelen i krona til et band som snart feirer 20 år.

Her kan du høre norsk postrock fra tiden før store deler av sjangeren ble overbefolket og formelridende. De lange passasjene durer og går i et medrivende driv – før det plutselig foretas fullstendig uvante vendinger. Det hele utført med sparsom instrumentering og en minimalistisk tilnærming. Haugesundsbandet beviser også at man ikke nødvendigvis trenger kvarterslange låter for å mane fram det atmosfæriske.

En soleklar norsk undergrunnsklassiker!

“The Low Frequency in Stereo” på Tigernet

Ukas klassiker: Mayhem – Deathcrush

31 runder rundt ei særdeles svart sol har denne godbiten rukket nå. Og la det ikke være noen tvil: den låter fortsatt like fucked up som den alltid har gjort. Prakteksempelet på black metal i sin virkelige trassalder, før tida da dødsdyrkelse og aggresjon på maks tempo fikk selskap av atmosfære og uhygge som like viktige komponenter. Selvfølgelig rått det også, men noen ganger trenger man rett og slett bare litt “Chainsaw Gutsfuck” servert i trynet.

Inne hos oss på både CD og vinyl, og attpåtil med offisiell merch. Deathcrush for faen!

En etter hvert velkjent kuriositet er at den tyske avantgardisten Conrad Schnitzler bidro på plata, i form av introsporet “Silvester Anfang”. Over to tiår senere bidro han på en annen norsk Tiger-favoritt: kalde og knallharde “Hirschgebrüll”, et samarbeid med Bjørn Hatterud.

Mayhem – Deathcrush på Tigernet