Anders er vokalist i Norges soleklare ener når det kommer til grindcore de siste 10 årene og trofast tigerkunde siden starten. Vi bare måtte høre hva slags skive som har endret hans liv i forbindelse med Beaten To Death's nye skive "Laat Maar, Ik Verhuis Naar Het Bos"

Bolt Thrower holdt koken greit gjennom hele sin tredve år lange karriere, men utgangspunktet forblir likevel deres beste manøver: "In Battle There Is No Law" fra 1988. Her heises fanen høyt for både brutal death med tydelige tilskudd av våken, politisk punk. Bandet begynte sågar som en slags britisk variant av crossover, så innslagene fra punk er naturlige.

Fet og kortreist grindcore har lenge vært mangelvare i Oslo by. Beaten To Death representerer i så måte et (u)hederlig unntak. Bandet har et par fullengdere under vesten allerede, og i en sjanger der rølpefaktoren iblant er vel høy og graden av sjølkritikk er ditto lav, ruver Beaten To Death med greier som er både stilreine, velspilte og sinnsjukt fengende. Ikke sånn å forstå at dette er no flinkis-pretensiøst-kunstræl, her er tonnevis med aggresjon, tempo og fuck you (det er svært begrensa hvor streit det kan bli når låter heter f.eks.Papyrus Containing The Spell To Summon The Breath Of Life Enshrined In The Collected Scrolls Of Sheryl Crow og Knulleviser for barn).

Nasum var av gruppene som revitaliserte grindcore-sjangeren etter at Napalm Death, Repulsion, Brutal Truth og de andre pionerene, gjorde grunnarbeidet i tiåret før.

Blissfucker, det fjerde studioalbumet til det amerikanske hardcore-bandet Trap Them, er ei lita perle i eit hav av sand. Musikalsk har denne skiva element av både grind, crust og metal. Den har mykje punch og er catchy og hard på samme tid. Kul skive!

Nokre gongar blir ein overraska over kor mykje lyd to menneske faktisk kan generere.

Barren Womb er en duo fra Trondheim som har gjort seg bemerket med en serie mindre utgivelser med grim og hektende blanding av hardcore, grind og generell eksperimenteringslyst.