I liv og arbeid

I arbeidet vårt med musikken måtte vi venne oss til å ta ibruk hendene som hovedredskap for å gi sangene en tiltrengt berøring. Fylle hullene vi selv har vært med å grave. Vi måtte stole på kraften i kroppen for å skape bølgene som trengs for at sangene skal bevege skinn og sinn. Ikke bare hver for seg på egne bein, men også samlet sett som et lag, synkront under én og samme ånd. Etter to plater som ble laget i eget studio,gikk vi denne gangen vekk fra de trygge trommemaskinene og de medgjørlige dataprogrammene. Vi kjente på oss at vi måtte fange kjernen av musikken i levende live. Valget falt på en kjent og kjær, nedlagt kjøttforedlingsfabrikk. Ingen filmtriks eller samlebåndssnarveier var det plass til. Bare spilling som om noe stod på spill. Blåse opp en storm og temme vinden. Jeg brukte 2 år i forkant på å utforske det musikalske landskapet som preger platen, det ble nesten vår undergang, men med Eirik Marinius Sandvik (produsent og instrumentalist på platen) og resten av gjengen i Nordsjøen om bord, klarte vi å reise oss og male frem et album som når inn og river opp.

Om kveldene satt jeg meg ned i en stol. En stol i et rom med begrenset utsikt, men som også er et rom med rom for innsikt. Med arbeidshender skulle jeg komme til å skrive om en by som bygger nye bygninger for de gamle og rike, skrive om det våte vi inntar oss når vi venter på hverandre, skrive om å våkne fra mareritt med rot i virkelighet, skrive om venner som visner, skrive om sommeren på sykehuset, skrive om den friske vinden fra vest når vi fyrer på taket, skrive om skyene som ligger over stedene vi kommer fra, skrive om stedene vi aldri kommer oss helt ifra, skrive om alderismen og cyber-pessimismen, skrive om dyrebare fall for billig komfort, skrive om skipene som ikke kommer, skrive om livene som kommer og går, og å skrive om arbeidet som består. Lyrikken fra livet og musikken som arbeidet.
-John Olav Nilsen