Background
Tigernet logo
155304

Steidn

Vinyl
€19.32
File under: 
Pop/Rock  ›  Lofi rock  ›  Folk

Label: 

Vinyl: 

EAN: 

7041889511068

Catalog number: 

RURAL12LP

Release date: 

12.03.2021

Info: 

Jerusalem i mårå

General Forsamling: Vokal & gitar Richard Davidson: Gitar

Eselvrinsk

General Forsamling: Vokal, gitar, mandolin & orgel Richard Davidson: Gitar & orgel

Forhøyr

General Forsamling: Vokal & gitar Richard Davidson: Gitar, bass & kor Sven Kulepenn: Trommer

Kjød å blod

General Forsamling: Vokal, gitar & munnspill

Barabbas

General Forsamling: Vokal & gitar Richard Davidson: Gitar, bass, klokker & kor Sven Kulepenn: Perkusjon Ole Ellingsen: Trompet Frank Jonassen: Kor

Enn soldat sin rapport

General Forsamling: Vokal, gitar & orgel Richard Davidson: Gitar, piano & orgel Sven Kulepenn: Perkusjon Ole Ellingsen: Trompet

Jerusalem i mårå (Jerusalem tomorrow)
Originaltekst «Jerusalem tomorrow»: David Charles Olney, Deeper Well (1988) and The Stone (2012)
Til jærsk, «Jerusalem i mårå», Kjetil Skrettingland (2020)

Dæ va tie, du sko sitt mæg då.
Æg dikta åpp, å fålk di trudde på.
Æg konne sei dæg svart va kvitt.
Æg konne sei at ditt va mitt.
Ikkje bara dæ, æg konne sei dæg keffår.
Æg va en mester te å lyga, dæ va deffår.

Æg betalt’en gutt fårr å sei at an va lame.
Helbret’an så an sprang, æg va heilt rame.
Æg fekk di sjuge te å tru,
Åmm di betalte – sjynna du?
Lurde penga der æg konne, slapp å streva.
Dæ va slettist ikkje rinkt fårr mæg te å leva.

I ørkenbyen hær æ dæ’kje penga te å få,
Fårr trikså mine æ dæ injen så vil sjå.
Æg får min lame gutt te å gå.
Æg får en blinne te å sjå.
Æg lage dramatikk både nått å dag,
Men addle snur sæg, elle rygge bag.

Dæ æ nyttalaust - dæ føre ikkje fram,
Så æg sikta mod et vertshus å enn dram.
En gamling kjæme når æg kjenne mæg litt bære,
An seie: «Æg he sitt på dæg, å på dæ du jære.
Du æ rimele goe, me to konn’ikkje bytt.
Men fårr ei ti si kåmm en mann mæ noge ganske nytt.»

«An lag’ikkje dramatikk å uærlighed.
An æ rolige, å snakka te fålk åmm kjærlighed.
Dæ løgnaste mæ dæ heila, seie venna,
An æ’kje ude itte nogen sine penga.
Æg vett’kje kæ dæ æ, å æg tentje mitt,
Men æg kan banna på: Dæ æ dæ utruligaste æg he sitt.»

Si då he dæ i addle bya våre likt,
Æg he’kje tent ei krona, sånnt kan’kje gå på sikt.
Æg bestemme mæg fårr å finn’an,
Å finn’ud kenn så står bag an.
An får addle te å tru, ja an æ go.
Æg tentje me kan jær en ‘deal’ me to.

An vil sikkert by mæg arbei – æg vil sei «Grett.»
Pengane vil nåkk kåma itte kvært. Dæ vil gå lett.
I høgtiå kan æg fyllj’an så en hale,
Dæ kan vel’kje gå så volsåmt gale.
Så lenje an betale æ æg mæ di neste årå.
Æg finn’an i Jerusalem i mårå.

Eselvrinsk (Brays)
Originaltekst «Brays»: David Charles Olney, Live in Holland (1994) and The Stone (2012)
Til jærsk, «Eselvrinsk», Kjetil Skrettingland (2020)

Injen så stolt så en hane.
Injen så frykta så en stud.
Injen så frie så ørnå,
Men kenn æ meir velsigna enn mæg?

Du konn’ikkje kaddla mæg edel,
Te pryd dæ va æg’kje byggt.
Bara ett stakkarsle pakkdyr,
Men ei gång bar æg enn konge på min rygg.

Æg æ velsigna blant dyrå,
Mest velsigna på jor.
Æg haure robå: «Hosianna!»
Palmegreine vart lakkt fårr min fod.

Æg sto bonne te ett tre nemæ kråssen.
To menne kåmm bårt der æg sto.
Di tog mæg mæ te sin Mester
Så rei på min rygg der an sko.

Me kåmm inn i byen te jubel,
Kvært hjerta va fyllt mæ sang.
Æg litta på øyrå å haure,
Å sång mæ dæ besta æg kan.

Men før du mæg håne å spåtta,
Åmm en teneste må æg få be:
«Hus allti på Kongen æg bar på,
Å spått ikkje, je helle fre!»

Æg æ velsigna blant dyrå,
Mest velsigna på jor.
Æg haure robå: «Hosianna!»
Palmegreine vart lakkt fårr min fod.

Injen så stolt så en hane.
Injen så frykta så en stud.
Injen så frie så ørnå,
Men kenn æ meir velsigna enn mæg?

Forhøyr (Brains)
Originaltekst «Brains»: David Charles Olney, The Stone (2012)
Til jærsk, «Forhøyr», Kjetil Skrettingland (2020)

An vart dreien ne te stasjoen
Av politie så va på vakt
Di slæpte an inn, å di sleppt’an ne,
Så skrudde di åpp ett hakk.
Enn politi førde ore.
Stemmen hadde en hånlige snært.
«Jyppling» an sa, «Dæ’kje dæg me vil ha,
Men han du he jee mæ.»

REF:
Æg vil veda: Kenn æ jærnen bag dette komplotte
Æg vil veda: Koss, koss, koss dæ konne gå så langt.
Kæ tentje an på? Kenn æ an mæ nå?
He an en plan? Sei mæg kor, sei mæg kæ.
Æg vil veda: Kenn æ jærnen bag dette komplotte.

Viss dæ bara va drab å volltekt,
Så konne æg forstanne dæ.
Æg konne tejitt å jøymt, å så bara gløymt,
Men dette noge aent æ.
Du sede i dæ heilt åpp te halsen.
Du he trutt i et vepsabol.
Du kan tru du æ tøff, men du æ en bløff.
Du vett’kje kenn du yppa mæ.

REF:
Æg vil veda: Kenn æ jærnen bag dette komplotte.
Æg vil veda: Koss, koss, koss dæ konne gå så langt.
Kæ tentje an på? Kenn æ an mæ nå?
He an en plan? Sei mæg kor, sei mæg kæ.
Æg vil veda: Kenn æ jærnen bag dette komplotte.

Æg he ikkje ti te tull hær,
Så dette æ dæ du ska jær:
Spott ud alt du vett, å viss dæ æ rett,
Så he æg jedna noge te dæg.

Æg vil veda: Kenn æ jærnen bag dette komplotte.

Vel, itte å ha våre i forhøyr,
Der an sae alt an hadde sitt,
Slapp an ud i dæ fri, han va letta å blid,
Fårr tretti syllpenga hadde di jitt.

REF:
Æg vil veda: Kenn æ jærnen bag dette komplotte.
Æg vil veda: Koss, koss, koss dæ konne gå så langt.
Kæ tentje an på? Kenn æ an mæ nå?
He an en plan? Sei mæg kor, sei mæg kæ.
Æg vil veda: Kenn æ jærnen bag dette komplotte.
Æg vil veda: Kenn æ jærnen bag dette komplotte.
Æg vil veda: Kenn æ jærnen bag dette komplotte.

Kjød å blo (Flesh and blood)
Originaltekst «Flesh and blood»: David Charles Olney, The Stone (2012)
Til jærsk, «Kjød å blo», Kjetil Skrettingland (2020)

Enn heilt aen plass.
I ei heilt aen ti.
Då braud an brø,
Då sjenkt’an vin.
Timen va kåmen,
Dæ jekk mod kvell.
Mæ sine venna,
An tog farvell.
Tiå æ inne,
Nå må æg gå.
Ikkje fortvil,
Sørg ikkje nå.
Kor veien går,
Æg he synt dåkke dæ.
Vær ikkje redde,
De allr’åleina æ.

Av kjød å blo.
Mæ sjel å sinn.
An levde å døe,
An leve ijen.

Tiå fære.
År varte minne.
Ridje åppstår.
Ridje forsvinne.
Dag varte nått,
Å nått varte dag.
Alt jordisk glans
Bleikna vekk te skrab.
Men nå æ bore dekka,
An kaddle ijen,
Te å bryda brø,
Te å sjentja vin.
Sama kæ så tynnje,
Me vett jo dæ:
Me treng’kje frykta,
Me allr’åleina æ.

Av kjød å blo.
mæ sjel å sinn.
an levde å døe,
An leve ijen.

Av kjød å blo.
mæ sjel å sinn.
an levde å døe,
An leve ijen.

Barabbas (Barabbas)
Originaltekst «Barabbas»: David Charles Olney, Through a Glass Darkly (1999) and The Stone (2012)
Til jærsk, «Barabbas», Kjetil Skrettingland (2020)

Nogen træla å slide heila si ti,
Di jære kæ så helst viss di får lønnå si.
Nogen tenntje nytt, dar æ alternativ.
Æg, æg bejynnte å stæla.
Æg stol hær å der, å fekk allti litt mæ.
Dæ va allti litt farlikt, æg ga blaffen i dæ.
Bara æg fekk meir, dæ tenkte æg,
Så konne dæ væra dæ sama.

Frå dajin æg vart fydde, æg gått fårrsto:
Dæ ville gå gale, æg va ikkje go.
Ei nått vart æg togen, æg venta dæ jo.
Fårr innbråd å drab vart æg skolla.
Æg braud inn i ett hus å stal pengane å
en gammalt tosk ville ståppa mæg så
æg dreb an å sleppt’an i bloe sitt då.
Æg sprang, men soldaten mæg fanga.

Di bannt mæg å slo mæg å sende mæg te dåmm.
Dæ va alt åpp å avjort - trång’kje tentja sæg åmm.
«He du spørsmål» di sae, æg flirde å sa «Kåmm!»
«Dåmmar, få dette jort onna.»
Æg vart førde frå dåmmssal te sellå så smått.
Te å veda æg sko døy, så tog æg dæ gått.
Uden himmelhåb å uden helvedes-frykt.
Bara evige stillhed å mørkna.

Æg vakna av draumen i mørkna å jys.
Dørå fôr åpp å inn kåmm dæ lys.
Di heiv inn enn mann, an låg så døe i ei røys.
Æg såg bloe rannt ifrå øyra.
Æg såg an va sleien både gule å blå.
An va livlause men kåmm te sæg sjøl ittepå.
Æg spuran: «Kæ he du jort så får sånn jønågå?»
An sa’æg fortalde, men di vill’ikkje høyra.

«Kæ du fortalde,» spure æg, men dæ kåmm’kje fleire or.
An låg stillt der å lei i smærte å blo.
Dæ vart mårånn. Dæ va kallt, å me fraus beddje to.
Vaktene kåmm å ud åkke slengde.
På plassen va dæ kallt å utrivele vêr.
Dæ va follt av fålk samla – kæ ville di dêr?
To stakkarsle tabara – keffår kjæme di å ser?
Æg hadde trutt me alt sko vær gløymde.








Guvernøren står fram, å på fåltjå an ser.
An lyffta åpp armen – mobben roa sæg ner.
«Itte sedvane vil æg gjær så de ber.
Kenn av desse to ska benådas?»
Måbben vart så galne, å di ropte nabbne mitt:
«Barabbas» ropte di, på nytt å på nytt.
Guvernøren vasste hennene, sokka «Fåltje må få sitt.»
Mobben ropte «Je åkke Barabbas!»

Men kæslags frihed he æg fått, æg så store skoll bar?
Å måtta leva addle dae å leida itte svar.
Live mitt vart bærga – kæ va dæ fårr en kar?
Æg står i jube jell te den maen.
Æg vil reisa øve alt – øve lann, øve strann,
Ikkje ståppa mi vandring før æg he finje forstann.
Æg vil fortelja kvær onje, kvær kåna å mann,
Dæ mertjela så sjidde denne dajin.
Dæ mertjela så sjidde denne dajin.


Enn soldat sin rapport (A soldier’s report)
Originaltekst «A soldier’s report»: David Charles Olney, The Stone (2012)
Til jærsk, «Enn soldat sin rapport», Kjetil Skrettingland (2020)

Henrettinjå sjidde uden oppstyr.
Opprøre me frykta braud’kje ud.
Udenåmm nogen ganske fåe kåne
He flåttjen løyst sæ åpp å sprett sæg ud.
Å æg trur me kan sei at hær æ fredele,
Så fredele en by mæ hat kan vær.
Ligavæl, æg he jitt åkka menne årdre
Åmm å mella addle hennelsa te mæg.

Når æg sjøl ærklærde an va døe,
Så beordra æg at kråppen sko tas ne.
Å ta an te en plass udføre byen,
Ei lidå håla, meste ikkje meir enn dæ.
Æg ga ordre om en ganske store steidn
Sko seddjast i åpninjå på grav.
Å æg halde vakt ijønå nåttå,
For rebella konne kåma fårr å ta.

Oberst, du kjenne mine bragde.
Mæ æra å mæ heder he æg tent.
Tjue år he æg jitt te fedrelanne.
For goe nærve i krig dæ æ æg kjent.
Å du vett æg i alvår jære pliktå
Fårr dæg, å fårr kjeisaren, å Rom.
Så dæ æ mæ ei våldikt store skam æg
må mella at kråppen æ vekk.

Viss nogen rebella hadde kåme,
Uden tvil – æg ville haurt, æg ville sitt.
Injen levanne sjel konne grett dæ,
Æg sværje på soldatlive mitt!
Æg vakte heila nåttå uden pause,
Men mæ daggry når solå ris i aust,
Då såg æg at steidn an va fjærna.
Æg må mella at kråppen æ vekk.

Kan æg snakka te dæg, ikkje så soldaten,
Men ganske enkelt så en mann te en mann?
Oberst, dæ æ krefte i sving hær,
Så går øve enn soldat sin forstann.
På ei nått he æg vorte gammale å sjelven,
Å lenkta te en fredfoddle heim.
Kæ så he sjitt dæ kan æg’kje forklara,
Men æg frykta fårr framtiå te Rom.

Æg må mella at kråppen æ vekk.

Details: 

General Forsamling: Vokal, gitar, mandolin, munnspill & orgel. Richard Davidson: Gitar, bass, orgel, piano & kor. Sven Kulepenn: Trommer & perkusjon. Ole Ellingsen: Trompet. Frank Jonassen: Kor

Tekst og melodi av David Olney, opprinnelig utgitt på "The Stone" 2012.

Oversatt til jærsk av Kjetil Skrettingland.

Spilt inn, mikset & mastret av Richard Madland i Badland Studio Foto: Kjetil Skrettingland. Grafisk design: Ingrid Kallevik.

Takk til alle som føler de fortjener det.

Tracklist: 

A:
1. Jerusalem i mårå (NORUR2101010)
2. Eselvrinsk (NORUR2101020)
3. Forhøyr (NORUR2101030)

B:
1. Kjød å blo (NORUR2101040)
2. Barabbas (NORUR2101050)
3. Enn soldat sin rapport (NORUR2101060)