Når bandnavn med «Youth» føyd inn på slutten skal finne sin rette plass i Tigers hyller, er det jo langt fra urimelig at tankene våre sendes til støyrocken ved Sonic Youth, hardcoren ved Reagan Youth eller reggaen ved Big Youth, og at nykomlingen etteraper en eller flere av disse på et eller annet vis. Bak William Doyles alias East India Youth gjemmer det seg derimot et helt annet fenomen.

Her til lands er vi ikke bortskjemt med arkivutgivelser fra hine tiders undergrunnsmusikk. Det føles bisarrt at man iblant har mer detaljert kunnskap om undergrunnsbevegelser i fjerne himmelstrøk som Frankrike og USA enn det som skjedde utenfor vår egen dør.