Du trodde kanskje UK-anarkopunken fra tidlig åttitall kun rommet oppstykket låtstruktur og pamflett-distribuerte kjeftetekster? Vel, det går mye i det, men ikke glem at selv denne svarte og tungsinnede siden av punk også kan kline til med hits. Omega Tribes "No Love Lost" fra 1983 ble nylig reutgitt på vinyl, og her har vi en plate som forener den konseptuelle siden ved klassikere som Crass og Flux of Pink Indians med innslag av både pop og hardcore.

Det har blitt skrevet mye om 1976 som et musikalsk år null, representert ved pønkens anmarsj inn i offentlighetens bevissthet. Men mens det fortsatt skrives flittig og iherdig om Sex Pistols og Clash, er det et ofte forbigått kjennetegn ved pønken som kanskje er det aller viktigste å ha i minne: det var plass til kvinnene i pønken. Og det var ikke en plass som kvinnene fikk – som marionetter og merkevarer, eller "slutfaces" om du vil – men en plass kvinnene tok, som aktive, selvstendige og banebrytende kunstnere. Kvinner som Patti Smith, Siouxsie Sioux, Poison Ivy – og Eve Libertine, vokalist i anarkopønk-originatorene Crass.

Reagan Youth fra New York var og er et av de mest markante hardcorebandene, med en mildt sagt spisset politisk profil.