En av de glemte granene i skogen av Kittelsen-inspirerte, folkloristiske norske metallband på nittitallet er definitivt Dismal Euphony og deres "Soria Moria Slott" fra 1996
Det er en betydelig brøk med glade småbysbarn her på Tiger, så når det kommer en plate der bandet selv erklærer at "småbyen står i sentrum", spisser vi ørene litt ekstra. Og å gjøre nettopp dét var (og er) en veldig god idé i denne forbindelse, nemlig den første plata til de radikale visesangerne i Frosk på 42 år.
Atter en punksamler tilsendt oss fra Fucking North Pole oppi Nordens Paris. denne gang med en bred slagside av råkjørende snadder fra hele Norge - Vi kan nevne representanter i fleng: skapunk med Norsk Råkk, bygdepunk med Veislakt, skatepunk med Anti-Lam Front, hardcore med Mørkt Kapittel, hurra-politisk poppunk med Pappasaft ... og alt derimellom. Dig in!
Denne uka inviterer vi Tigerkunder til å nyte dette fortryllende haugalandske eposet fra tidlig totusentall: det har faktisk gått 15-16 år siden debutplata til The Low Frequency In Stereo kom ut, som den første juvelen i krona til et band som snart feirer 20 år.
Omslaget som tar deg imot på amerikanske Future Usses' debutplate er nærmest Kittelsensk, bare lysere, klarere og mer moderne. Og det som gjemmer seg bak speiler sånn sett førsteinntrykket ganske fint, for det er lumsk og undrende musikk du får her. Metal som har vært på skogtur om våren og luktet på utsprungne blomster.
31 runder rundt ei særdeles svart sol har denne godbiten rukket nå. Og la det ikke være noen tvil: den låter fortsatt like fucked up som den alltid har gjort. Prakteksempelet på black metal i sin virkelige trassalder, før tida da dødsdyrkelse og aggresjon på maks tempo fikk selskap av atmosfære og uhygge som like viktige komponenter. Selvfølgelig rått det også, men noen ganger trenger man rett og slett bare litt "Chainsaw Gutsfuck" servert i trynet.
Negativ er virkelig en av kronjuvelene i tornekransen til Oslo-labelet Byllepest Distro.
Hvor deilig er det ikke å gå inn i dunkle septemberdager med litt sløy, småkosmisk electronica? Svaret er at det føles digg. Metronomicon-stayeren Center of the Universe er en stødig leverandør av dette, både kvantitativt og kvalitativt. Da falt det seg naturlig å ta en prat med senteret sjøl, Jørgen Sissyfus Skjulstad, om denne plata og hva som skjer for tiden.
Benjamin Finger er en fyr som har fingrene(!) i det meste. I tillegg til å være en all-round godfyr, har Benjamin gjort musikkvideoer for Jim Jarmusch og polske no wave-band, kortfilmer, fotoutstillinger - og ikke minst: gjennomgående bra musikkutgivelser siden 2007, enten selvutgitt eller på særdeles mange bra undergrunnslabler. En rekke album som foreløpig har fjorårets "For Those About to Love" og blodferske "Scale of Blindness" som høydepunkt.