Sjappesnakk: Boomerang Rapido

De raske rockerne i Boomerang Rapido dukket like raskt opp på blokka da ukas sjappesnakk-planer skulle legges. Førsteskiva, “Rises Again”, kommer tross alt på fredag og vil antageligvis slå ned som et før og etter i reinspikka, nåtidig err-o-se-kå her til lands. Ettersom gitarist Jørn også er å finne bak Tigerdisken, og intervjusituasjonen fort kunne blitt klam og litt halvflau, tok bandet saken i egne hender og stilte hverandre ett spørsmål hver.

Gaute spør: Hvilken låt på albumet synes du var vanskeligst å spille inn?
J: Paula Schultz. Fikk meg en real vekker da det ble påpekt at det jeg hadde sunget på konserter i over to år ikke var i nærheten av rent, og vi måtte gjøre om hele vokalmelodien i det siste partiet.
OF: Å endelig spille inn Ballin’ var en merkelig følelse etter den ble øvd inn på de aller første øvingene. Vanskelig å gi slipp.
K: Pass

Ole Frederik spør: Hvem lukter best i bandet?

J: Knut dukker ofte opp på øving (og i studio) og lukter nyvaska. Totalt unødvendig i et klamt øvingslokale.
Honorable mention: Til tross for at han svetter mer enn resten av oss til sammen, lukter Ole Frederik sjeldent vondt. Godt jobba!
G:Aner ikke, ikke meg ihvertfall. 
K: Pass

Jørn spør: Hva var det morsomste med å spille inn album?

G:  Drikke øl og baksnakke dem som spiller inn. + kicket av å høre låten komme sammen når alle tracksene er ferdig!
OF: Å være ferdig med trommetracket og å drikke øl såklart.
K: Pass

Knut spør: Hvem i bandet har best stagediving-teknikk?

J: Hittil har vel ingen av oss stagedivet, så jeg vil si det er total mangel på teknikk på hele gjengen. Med mindre noen har øvd hjemme. Det vet jeg jo ikke.
G: Jeg vil tro Knut, da jeg antar han øver jevnlig på soverommet i tilfellet han får muligheten. 
OF: Hadde det bare vært en åpning for stagedivende trommiser her i verden.

BOOMERANG RAPIDO PÅ TIGERNET