Sjappesnakk: Mokri

Trioen tidligere kjent under navnet signal/// slapp i juni sitt debutalbum “Total Love” på Sheep Chase Records. Vi digger skiva og måtte ta en prat med bandet om den.

Mokri på tigernet

Hva ligger bak albumtittelen “Total Love”?

Å bestemme titler eller å sette ord på musikk er på mange måter ganske håpløst, da kanskje spesielt instrumentalmusikk. Men vi førsøker likevel. Titlene på låtene på denne skiva omhandler i stor grad hvordan man forholder seg til verden, hverandre og seg selv, “Total Love” handler om å la seg rive med, i en forstand å gi seg hen til en slags umiddelbar måte å møte verden på. Ingen ting treffer så hardt, umiddelbart og direkte som kjærlighet, og sånn sett er jo musikken vår en ren inkarnasjon av kjærligheten i seg selv. Kjærligheten er total og fri, eller burde i hvert fall være det, uansett hvor skranglete, lite perfekt eller støyete den er.

Hvis dere skal trekke fram ett norsk band som fortjener mer oppmerksomhet, hvilket er det?
Vi vil trekke frem alle våre labelmates på Sheep Chase, men om vi må velge ett må det bli Outer Limit Lotus som vi har turnert med denne våren, og som vi splte med både på Fjellparkfestivalen og nå på Klubbdagen på Øyafestivalen. Det ryktes at mer iskald, monumental og messende rock slippes over eteren om ikke så alt for lang tid. Vi gleder oss ass!

Tre skiver som har inspirert albumet?
En hel haug med skiver har inspirert “Total Love”, men de alle viktigste skivene må være disse tre: Brian Enos “Here Comes the Warm Jets” fra 1973. Robert Fripp sin sykt lange gitarsolo på “Baby´s on fire” er en heksegryte av rock, og vi ble aldri de samme igjen etter å ha hørt gjennom denne skiva. Can sin “Tago Mago” fra 1971. Halleluwah er helt klart den låta i verden med den mest fantastiske grooven. Og sist men ikke minst Todd Rundgrens “A Wizard/A True Star” fra 1972, fordi den er så utrolig rå og vi blir aldri lei ❤