Hils på Ole Urke Wik!

Ole

Her er en solskinnshistorie: Ole Urke Wik emigrerer fra vestlandet og jobb i fossilbransjen til Tiger og kulturbransjen!
Kjære kunder, ta vel i mot Ole. Jeg tror dere vil komme godt overens!

5 kjappe spørsmål med Ole:

Kem er du for en fyr og kor komme du fra?
Avbalansert fyr fra ubalanserte Hommersåk i Rogaland.
Spiller i Jagged Vision og Helldiver.

Favorittmat?
Alt vegansk blir automatisk favorittmaten min, særlig pizza.

Ka gjør deg skikkelikt forarga? Og ka gjør deg glad?
I frykt for å virke for pretensiøs; Tanken om livets håpløshet og menneskehetens naive natur kan gjøre den beste av oss forarga.
Bra musikk fra uventet hold og Witcher 3 expansion packs gjør meg glad.

Ka karakterisere en god musikkformidler i 2016?
Blikket fremover, men med et lite øye på bakspeilet.

Fem favorittskjevår og koffår?
One King Down – Bloodlust revenge. Utgitt på slutten av 90-tallet da metal/hardcoren var bra. Illsint plate fra et band med teft for tunge riff og tekster som faktisk betyr noe.

Black Sabbath – Black Sabbath. Hva hadde jeg ikke gitt for å opplevd utgivelsen av dette albumet i 1970. Magisk plate fra start til slutt.

Purified in Blood – Flight of a dying sun. Siste plata til Hommersåks store sønner. Store riff, kule riff! jammingen og flyten som er på denne plata får de store prog heltene til å gjøre det motsatte av å snu seg i graven, hva enn det er…

Pallbearer – Foundations of burden. For et album! Vokalen er så bra at det burde ikke være lov, kan ikke klage på riffene her heller. Kvalitet.

Electric Wizard – Dopethrone. Seigt og bra. Dette er albumet som åpnet øynene mine for en hel verden av doom og tunge riff.


Sjekk også ut Ole’s spilleliste på spotify her (vil oppdateres jevnlig med høyt anbefalt snacks fra vestlandsfanden selv);


/em>