UKAS KLASSIKER: ULVER – NATTENS MADRIGAL

ulver

Ulver er utvilsomt det bandet som har kommet ut av den norske black metal-scena, som har eksperimentert mest hemingsløst og som har kommet best unna med det. Vi snakker lydinstallasjoner, filmmusikk, P2, bestillingsverk, Sunn O))), poesi og en rekke andre greier som nok neppe sto på på sjekklista da de aller første kvistete tenåringsguttene spjåka seg ut med kapper og sverd, og vimsa rundt i den norske småskogen med Bathory-kasett på walkmanen.

Nylig kom blei de tre første albumene trykt opp på vinyl, og når Tiger denne uka skulle plukke ut en klassiker, kunne egentlig loddet falt på hvilken som helst av dem, på tross at de alle er forbausende ulike hverandre. “Nattens Madrigal” fra 1997 er nok den som er nærmest det hverkvinnsen/mannsen forbinder med Den Gamle Skolen; fresende og tildels uforståelig vokal, lynkjapp tromming, frentisk riffing og minimal produksjon, som likefullt låter storslått,. Plata består av åtte hymner, dedikert til “ulven i manden”, og sjøl om det kreves endel gjennomlytninger før tekstene framtrer tindrende klart, kan raskt fornemmes hentydninger til eviggrønne temaer som vandøde vesner, skau og generell djevelskap. Det er essensen av norsk black metal og det er dritfett.

ULVER PÅ TIGERNET

Sug litt på åpningssporet: