Nettbutikken

Bladdryss: intervju med Eve Libertine fra Crass

Skrevet 3. februar, 2016 av

Det har blitt skrevet mye om 1976 som et musikalsk år null, representert ved pønkens anmarsj inn i offentlighetens bevissthet. Men mens det fortsatt skrives flittig og iherdig om Sex Pistols og Clash, er det et ofte forbigått kjennetegn ved pønken som kanskje er det aller viktigste å ha i minne: det var plass til kvinnene i pønken. Og det var ikke en plass som kvinnene fikk – som marionetter og merkevarer, eller «slutfaces» om du vil – men en plass kvinnene tok, som aktive, selvstendige og banebrytende kunstnere. Kvinner som Patti Smith, Siouxsie Sioux, Poison Ivy – og Eve Libertine, vokalist i anarkopønk-originatorene Crass.

Eve la seg aldri på latsiden da Crass la inn årene i 1984, selv om stormen av kontroverser og spetakkel rundt henne druknet med dem. Hun har trukket seg unna det kringlevridde pønk-begrepet, og søkt videre i improvisasjon, dikt og frukthagedyrking for å avle fram en bedre verden. Og i Bransjevelter #9 har Jenny Dellegård pratet med henne om det.

Sjekk en smakebit fra saken under bildet!

evelibertine1SéverineBailleux
Foto: Séverine Bailleux

Noen sa en gang til meg at improjazz er anarkisme. Er det sant?
Impro innebærer sjølsagt at utøveren må vaere i momentet med et åpent sinn. Du er ansvarlig for din musikk og handlingene dine på en helt annen måte enn med et innøvd stykke. Og om du opptrer sammen med andre er du nødt til å lytte insisterende, arbeide med dem og ta risiko på en intens og inderlig kooperativ måte. Det er veldig spennende og levende.

Hva betyr frihet for deg?
Folk har alltid snakket om frihet. Hvem er jeg og hvorfor er jeg her? Det er de eldste spørsmålene. De siste årene har jeg innsett at frihet ikke dreier seg om å gjøre akkurat det du har lyst til, når du har lyst til det – det handler om å disiplinere ditt sinn. Frihet er å ha kontroll over tankene dine.

Det pågår mye gentrifisering i London for tida. Hva tenker du om det?
Jeg skjønner hvorfor sinnet gror når et gammelt arbeiderområde som Hackney blir tatt over av velstående beboere. Leieprisene er så høye at de som har bodd her i årevis nå, blir pushet lenger og lenger ut av London. Mange er irritert fordi det bor så mange hipsters i Hackney nå, men jeg tror uansett ikke hat og angrep vil føre til den endelige forandringen. Det skaper et «vi og dem». Det isolerer og komprimerer problemer.

Én uke igjen til Bransjevelter #9 slippes! Forhåndsbestill Bransjevelter #9 eller bestill abonnement her!