Nettbutikken

UKAS ALBUM: ÅRABROT – THE GOSPEL

Skrevet 25. februar, 2016 av

ARA_GOSPEL

Det blir fort høytidsstemning på Tiger når Årabrot slipper skive, og i særdeleshet nå som det har gått tre år sida sist fullengder. Skiva er bygd opp av låter som kom til under bandets hovedmann, Kjetil Nærnes´ dramatiske, og nær på – men heldigvis ikke – fatale sjukeleie for et par år sida.

Sida den gang har guten blitt både friskmeldt og gift, men musikken er ikke nevneverdig plaga av halleluja-stemning, utenom akkurat albumtittelen. EPene «I Modi» og «You Bunch Of Idiots» har gitt litt frampeik mot hva vi kunne vente oss på «The Gospel»: de mest infernalske støypartiene er tona ned til fordel for befriende doser av rock´n´roll; men fortsatt gjelder ambisøse arrangementer med en haug med lag og Årabrots helt egen variant av psych-metal som er både eterisk og sint, vekselvis eller samtidig.

The Gospel er spilt inn i studioet til en av verdens kuleste surkuker, Steve Albini, og er også prega av bunnsolide bidrag av godfolk som Stephen O´Malley, Karin Park og Kristoffer Lo. «Skamløs content marketing», sutrer du? Ja, men så hør på skiva da, menneske, så får pipa en ganske annen lyd!

Årabrot har forøvrig alltid budt på et generøst mål estetikk; så også denne gangen. Sjekk ut deLuxe-utgava av skiva HER, som er noe av den mest delikate innpakninga vi har sett sida den Slayer CDen med ekte blod i.

ÅRABROT PÅ TIGERNET

Sjekk ut sistesporet på skiva under:


TIGERTIPS: LIFE, BUT HOW TO LIVE IT? – REISSUES

Skrevet 25. februar, 2016 av

life_debut

Det kom noe avsindig fet musikk opp fra kjelleren på Blitzhuset på slutten av 80-tallet. Et lite knippe band skulle i noen hektiske år definere en særegen sjanger skandinavisk hardcore, gjennom intens turnevirksomhet, skiver som fortsatt står som megalitter i punkhistoria og låter som har vist seg å tåle tidas tann bedre enn det aller meste av annen norsk rock.

Banda var Stengte Dører, So Much Hate og Life, But How To Live It?. Sistnevnte besto av brødrene Tom og Roger Andreassen, som tidligere hadde spilt i hardcorepunk-bandet Barn Av Regnbuen, Geir «Dyret» Jensen, med fartstid fra fantastiske Mitti Skritti og Hjertesvikt A/S og et til da ubeskrevet noteblad, vokalist Katja Osvold. De utgjorde en kombo som sto bak over 300 konserter mellom 1988 og 1994, og som det fortsatt går gjetord om langs hele den legedariske «Blitz-ruta», fra Italienske squats, via tyske punkbarer og tilbake til en veggiskafe i Pilestredet.

«Life», som det heter seg på folkemunne, forblei hele tida tro mot DIY-idealene. Visst kunne det låte melodiøst og «emo», men det løp hele tida en rødsvart tråd av rettferdig og ektefølt harme over alltings jævlighet langsmed det hele. Når en idag lytter til disse gamle greiene gir det også en ekstra hyggelig dimensjon til musikken når en veit at de som spilte den er aktive på scena i skrivende stund, med nye band som Castro og DangerMan.

Life But How To Live It? sin diskografi presses opp på ny av engelske Boss Tunage og dermed endelig gjøres den tilgjengelig utafor et samlermarked, hvis priser har antatt et særs u-anarkistisk nivå. Det gjelder intet mindre enn fire – ja, 4 – album: den sjøltitulerte debuten fra 1989, «Day By Day» fra 1990, «Ugly» fra 1992 – og «Burn Green Live», som består av de to sjutommerene SAMT 20 UUGITTE SPOR. Det slippes mange unødvendige gjenutgivelser for tida, men disse er faen tute helt essensielle!

Dette eventyret starter allerede neste uke med «Life, But How To Live It?» og en kan sikre seg å få fulgt det til ende ved å forhåndsbestille fra Tiger HER

Bli med Lange-Harald på Life-konsert på Blitz:


UKAS KLASSIKER: TELEVISION – MARQUEE MOON

Skrevet 25. februar, 2016 av

marqueemoon

Det kom mye fett i 1977 – eller år 0, som de mest ihuga regner det som. Vrede og fest, kåthet og glede, systemangrep og fuck you-attitude. Sjøl om vi omtrent daglig hengir oss til kontor-pogo med gamle punktriller her på Tiger, går det et godt stykke mellom utgivelsene vi må konstantere er genuint bra også reint musikalsk, om vi skal se strengt på det.

Marquee Moon er en slik milepæl. Television var allerede godt drukket inn på CBGB da punken slo igjennom i England, og prominente folk som Richard Hell hadde allerede starta og slutta i bandet da debuten forelå. I 1978 kom den utmerka oppfølgerskiva Adventure, før det brått var slutt for Television (i denne runden vel og merke), men de rakk altså å etterlate seg en tolvtommers kulturarv av et helt sjeldent kaliber.

Bare å ha et tittelspor på over ti minutter var et durabelig sjansepill i et klima der progrocken sto meget lavt, men den ekstremt triksete protopunk med NY-avantgarde, 60s beat og endog (*grøss*) jazz (!)-influenser gikk hjem hos kidsa og der blei den værende til denne dag. På Tiger er Marquee Moon ukas klassiker og hylles med dans.

TELEVISION PÅ TIGERNET


UKAS ALBUM: BRANSJEVELTER #9

Skrevet 11. februar, 2016 av

bv9

Vi har få, om noen, skrupler med å sole oss i glansen av at Bransjevelter #9 er sluppet, nå med et sjeldent utsøkt bilag i form av rykende ferskt musikkmagasin. Utgivelsen føyer seg også inn i en stolt tradisjon som den niende i rekka av dokumentasjon av det ypperste av hva som rører seg i den norske undergrunnen. I det henseende er vi såpass freidige – for ikke å si ærlige med oss sjøl – at Bransjevelter #9 er ukas album her på bruket.

Det er plutselig gått et par år sida sist – noe som iallfall ikke skyldes mangelfullt tilfang av materiale. I denne runda møter vi både gamle sirkushester og purunge foler, fra begge sider av ring 2. Hovedfokus er som seg hør og bør på hardcore / punk, men også med befriende innslag av indie, elektronika, plingplong og ubestemmelige greier som bare er farout. Akkurat som Tigers forderva sjel. Vi vil ikke legge føringer for hvilke bidrag du skal regne som favoritter i nettopp din avspillingsplattform, men en ting kan vi melde: finner du IKKE noe her du nidigger så er antakelig ikke konseptet Musikk noe for just deg.

4. mars inviteres forøvrig til slippfest og kalas med livemusikk og honningdrikk på Pokalen (SJEKK UT FACEBOOK-EVENTET HER!)
vi gleder oss no inni hekken, som de ville sagt i Flekkefjord.

Sjekk Tigerbloggen for smakebiter på bladet og KJØP BRANSJEVELTER PÅ TIGERNET

Sjekk ut en av mange bidragytere; fabelaktige Biru Baby:


UKAS KLASSIKER: KING TUBBY – SOUND SYSTEM INTERNATIONAL DUB

Skrevet 11. februar, 2016 av

kingtubb

King Tubby er en av de aller største navna innafor den helt eksepsjonelle jamaicanske musikkhistoria. På 50-tallet dreiv Osbourne Ruddock, som moren hans kalte ham, en en liten sjappe i Kingston der han reparerte radioer og liknende. Med en opparbeida fingerspitzgefühl innen grovelektronikk bygde han et eget sound system og blei på grunn av den fete lyden et populært innslag på de stadig mer populære gatefestene og dancehall-happeningsa på den karibiske øya.

Dette gode ryktet førte ham mot slutten av 60-tallet inn i Treasure Isle, studioet til Duke Reid, der han hadde som oppgave å mixe såkalte versions – altså b-sida på singler med instrumentalversjoner av tittellåtene. Og det var her Tubby skulle bidra til revolusjon: du trengte ikke nøye deg med å dra ned vokalspora, du kunne fikle med all instrumenteringa, legge på ekko og lage en helt ny versjon av låta; en remix!

Seinere skulle King Tubby få boltre seg med utgivelser av top boys som Bunny Lee, Lee Perry og ikke minst de uforliknelige platene til Ausgustus Pablo.

Denne samlinga, kom ut noen år etter det tragiske drapet på King Tubby i 1989 (vi overlater til Lee Perry å spekulere rundt hvem gjerningspersonen var).

Den inneholder noen av de eldste eksperimentene Tubby gjorde ved miksebordet med låter av en annen legende, Clancy Eccles. Eccles ga ut skiver allerede da det het blue beat på tidlig seksti-tall og med størrelser som The Dynamites, King Stitt og en lang remse andre.

Sound System International består av groovy, tjalla og / eller smoothe dubs av klassikere som Kingston Town og Bangaran Crash. Coveret er rundhånda utstyrt med utfyllende kommentarer, noe som er stor stas for den kvalitetsbevisste dub-connoisseur, og skiva står som et av mange viktige ettermæler etter hans majestet King Tubby. En klassiker og et stykke kulturarv som rocker Tiger med jevn frekvens.

KING TUBBY PÅ TIGERNET

LES DEG OPP PÅ DUB-HISTORIA HER

Sjekk ut greiene under og føl deg irie:


TIGERTIPS: PAAL NILSSEN-LOVE – News From The Junk Yard

Skrevet 11. februar, 2016 av

a2260682977_10

En kan snu og vende på ham alle veier, Paal Nilssen-Love har ikke noen latside å ligge på. For noen par uker sida blei de ti beste utgivelsene hans i 2015 (!) kåra av
Deichmanske
sin utmerka musikkblogg, og blant dem var «News From The Junk Yard», som blei gitt ut helt på tampen av fjoråret og som nylig fant veien inn i sjappa vår også.

De fleste er vant til å oppleve Nilssen-Love der han sitter på trommestolen, i band som The Thing, tidligere Atomic, Offonoff – for ikke å glømme hans behemoth av et orkester – Large Unit, samt et utall samarbeidsprosjekter av kortere eller lengre varighet. På denne plata har han reist seg og rota fram alskens perk-stæsj han har raska med seg gjennom sin evige turne gjennom alle verdensdeler. Han inviterer lytteren til å bli med på en aural reise hvis assosiasjoner kan ta en fra et mystisk øst-asiatisk tempel med gonger og greier, via det som i noen sekunder høres ut som et barn som går bananas med kjøkkenservise, før en plutselig havner i en rudimentær jam-session i Addis Abeba. Noen ganger nakent og nedstrippa, andre ganger høres det ut som tjue folk er i sving; improvisert, men aldri tilfeldig.

«News From The Junk Yard» er intens og krevende og aldri spesielt vakker. Likefullt er det en besnærende og svært interessant demonstrasjon av det rikholdige reportoiret til en av landets mest hardtarbeidende og inovative musikere, som Tiger med dette insisterende anbefaler de mest uredde musikk-friksa.

PAAL NILSSEN-LOVE PÅ TIGERNET

Få en vag idé av hva du kan vente deg med dette klippet fra et par måneder tilbake:


Nytt Bransjeveltermagasin og skive!

Skrevet 10. februar, 2016 av

1

Da var dagen kommet, og det nye Bransjeveltermagasinet med tilhørende samleskive slippes i alle kanaler!

Kjøp her NÅ!

Vi inviterer til slippmarkering i Tigersjappa med kake og kaffi klokken 13. Sving innom for plateprat og rykende fersk blekke!

Sjekk ut skiva her:
SpotifyTidal

Magasinet har fått mye positiv oppmerksomhet, blant annet i Klassekampen – det kan du lese mer om her, og hos Tidal – det kan du lese mer om her.

Stikkord: ,


Bladdryss: Intervju med Maxida Märak og Marja Mortensson

Skrevet 6. februar, 2016 av

Geir Magne Staurland og Eilif Guldvog Hartvedt vendte nylig snuten hjemover til Norge etter en ørkenvandring i det okkuperte Vest-Sahara. Men det er ikke første gang duoen menger seg med undertrykte folkeslag. Sammen har de snust på Sápmi, hvor larmen av opprør kommer nedover med nordavinden og minner oss nordmenn på en bitter fortid – og ikke minst nåtid.

Det føles godt å ha med en reportasje med de opposisjonelle samiske aktivistene og musikerne Maxida Märak og Marja Mortensson i Bransjevelter #9. Bladet kommer først 10. februar – førstkommende onsdag – men på samefolkets dag slipper vi en liten smakebit her på Tigerbloggen.

MaxidaMärak1 (1)

«Under asfalten, et fjell». Slik lyder navnet på Maxida Märaks turné. Der hun virker som svensk-samisk rapper og joiker, samtidig som hun utielig bedriver aktivistisk arbeid for samiske rettigheter. Kampen mot den svenske statens utvinning av vann- og landressurser på samisk areal har stått til storprotest, hvor Märak utrettelig har bidratt. «Det minner om rasebiologisk undertrykking», skrev det Svenske Dagbladet i omtale av saken.

– Vi blir stadig diskriminert. Av rasistene og politikerne, forteller Maxida. Sverige har et system der man systematisk forsøker å skubbe oss ut og forminske oss. Og jo mindre folk vet om oss, desto færre vil hjelpe og støtte oss. Vi fremstilles som et utdødd og bakstreversk mytisk folk. Alt handler om penger i dag, og vi tilhører et folk som aldri har hatt penger som mål.

– Vi lever for noe annet. Vi lever for en annen frihet.


Bladdryss: intervju med Eve Libertine fra Crass

Skrevet 3. februar, 2016 av

Det har blitt skrevet mye om 1976 som et musikalsk år null, representert ved pønkens anmarsj inn i offentlighetens bevissthet. Men mens det fortsatt skrives flittig og iherdig om Sex Pistols og Clash, er det et ofte forbigått kjennetegn ved pønken som kanskje er det aller viktigste å ha i minne: det var plass til kvinnene i pønken. Og det var ikke en plass som kvinnene fikk – som marionetter og merkevarer, eller «slutfaces» om du vil – men en plass kvinnene tok, som aktive, selvstendige og banebrytende kunstnere. Kvinner som Patti Smith, Siouxsie Sioux, Poison Ivy – og Eve Libertine, vokalist i anarkopønk-originatorene Crass.

Eve la seg aldri på latsiden da Crass la inn årene i 1984, selv om stormen av kontroverser og spetakkel rundt henne druknet med dem. Hun har trukket seg unna det kringlevridde pønk-begrepet, og søkt videre i improvisasjon, dikt og frukthagedyrking for å avle fram en bedre verden. Og i Bransjevelter #9 har Jenny Dellegård pratet med henne om det.

Sjekk en smakebit fra saken under bildet!

evelibertine1SéverineBailleux
Foto: Séverine Bailleux

Noen sa en gang til meg at improjazz er anarkisme. Er det sant?
Impro innebærer sjølsagt at utøveren må vaere i momentet med et åpent sinn. Du er ansvarlig for din musikk og handlingene dine på en helt annen måte enn med et innøvd stykke. Og om du opptrer sammen med andre er du nødt til å lytte insisterende, arbeide med dem og ta risiko på en intens og inderlig kooperativ måte. Det er veldig spennende og levende.

Hva betyr frihet for deg?
Folk har alltid snakket om frihet. Hvem er jeg og hvorfor er jeg her? Det er de eldste spørsmålene. De siste årene har jeg innsett at frihet ikke dreier seg om å gjøre akkurat det du har lyst til, når du har lyst til det – det handler om å disiplinere ditt sinn. Frihet er å ha kontroll over tankene dine.

Det pågår mye gentrifisering i London for tida. Hva tenker du om det?
Jeg skjønner hvorfor sinnet gror når et gammelt arbeiderområde som Hackney blir tatt over av velstående beboere. Leieprisene er så høye at de som har bodd her i årevis nå, blir pushet lenger og lenger ut av London. Mange er irritert fordi det bor så mange hipsters i Hackney nå, men jeg tror uansett ikke hat og angrep vil føre til den endelige forandringen. Det skaper et «vi og dem». Det isolerer og komprimerer problemer.

Én uke igjen til Bransjevelter #9 slippes! Forhåndsbestill Bransjevelter #9 eller bestill abonnement her!