Nettbutikken

UKAS KLASSIKER: The Specials – The Specials

Skrevet 29. januar, 2016 av

specials_x

I ukene før og etter årsskiftet blei det ene rocke-dødsfallet avløst av det andre, og et som kom i skyggen av brumlebassisten fra Stoke-On-Trent (RIP Lemmy!) var det til The Specials´ eminente trommis John Bradbury, som vandra til de evige ganja-åkre 28 desember. I den anledning er det betimelig å løfte fram det engelske ska-bandet han var en sentral del av like til det siste.

De myste nok litt skeptisk på hverandre, punksa og rastaene, før de gjorde felles musikalsk sak, og sjeldent – nei, vi sier aldri – har den komboen fortona seg så fett som på Specials sjøltitulerte debut. Bandet var flaggskipet til den udiskutabelt toneangivende 2Tone labelen, som ellers hadde grupper som Madness, Selecter og The Bodysnatchers i stallen.

Det som er så sjeldent kult med denne plata er at den består BARE av bra låter. I tillegg til store sjølsmidde tunes som «It´s Up To You» og «Blank Expression», er jamaicanske reggae/ska-classics som «Monkey Man» (Toots & The Maytals) og «Too Much Too Young» (Lloyd Charmers) adoptert og gitt et tilsnitt overbevisende sosialrealisme fra arbeiderklasselivet, uten at det går på bekostning av humør eller dansevennlighet. På «A Message To You Rudy» bidrar sågar legendariske Rico «The Man From Wareika» Rodriguez på trombone, akkurat som han gjorde på Dandy Livingstones original fra 1967. The Specials var antirasisme omsatt i praksis på den hyggeligste måten en kan tenke seg, og et velfortjent, øldunstende, men fortsatt friskt pust av moro inn i en traurig engelsk gatevirkelighet.

Seinere skulle The Specials bli allemannseie gjennom låta «Free Nelson Mandela» fra 1984, som på tross av et brutalt rettferdig budskap blir litt vel cruisebåt-aktig for oss her på Tiger. Men denne skiva (og forøvrig oppfølgeren «More Specials» fra 1980) holder så jævlig mål fra start til slutt, igjen og igjen. Respekt!

THE SPECIALS PÅ TIGERNET

Føl på vibben her:


UKAS ALBUM: For Pete’s Sake – In Faith And Loyalty

Skrevet 28. januar, 2016 av

pete_x

Når de første dryppene fra In Faith In Loyalty lakk ut på verdensveven førte det sporenstreks til salig stemning og gjennomgang av ulike mosh-stiler på sjappas intime dansegolv. Fyttifasan, så stilreint hadde ikke de eldste medlemmene av Tiger-kollegiet hørt det bli gjort sida siste halvdel av nittitallet. Den amerikanske kunstneren Banks Violette formulerer det elegant med en tekst i innercoveret: «(…) it sounds like the Hardcore you remember, but (even better) sounds like WHY you listened to Hardcore in the first place.»

For Pete´s Sake har vært en snakkis i et par år allerede, før det viste seg å være hold i ryktene ved noen spinnville konserter i løpet av fjoråret. Nå er skiva her, gitt ut på Maryland-selskapet React!, som de siste åra har stått bak utgivelser med knallband som Give og Mindset.

At det blir litt kneking om gamle da´r er vanskelig å unngå, idet For Pete´s Sake er en 2016-inkarnasjon av Sportswear, og har et punk-rulleblad som strekker seg tilbake til Rectify, Lash Out og Onward, like til den alkoholfrie ursuppa da skateboard var forbudt. Med såpass voksne folk involvert, og det med en tilnærming til musikken som holder seg strengt innafor Kodeksen, er det objektivt sett mye som tilsier at dette kunne blitt platt, klamt og patetisk. MEN DET LÅTER SÅ INNI HELVETE FRESHT! Dette lukter ikke reunion eller reaksjonær retro. In Faith And Loyalty er ikke «The Shape of Hardcore To Come» med synth, ironi, jazz eller fjas, det er «The Shape Of Hardcore». Punktum.

FOR PETE´S SAKE PÅ TIGERNET

Slutt på skolen og hør «Deeper Praise» her:


Tigertips: sjappegig med Yung!

Skrevet 8. januar, 2016 av

yung_svartsamtid

En av de mest framsynte bookerne i Oslo, Svart Samtid, har inngått allianse med Tiger om å gjenopplive et opplegg fra en lang dvale: in-house-gig her på huset!

19. februar må vinylhyllene og platespilleren i Hammersborggata 18 vike for et auralt besøk av danske Yung. En særdeles sunn og nødvendig blomst i floraen av 90-tallsinspirert indie – tight, svett og rocka.

Med ryggdekning i Oslos skokikkedarlings, FOAMMM, ligger forholdene til rette for å ha det riktig så fett denne fredagskvelden.

Dørene åpner 21:00, første band på 21:30
BYOB
Sjekk arrangementet på Facebook her!


Bladdryss: Tegneserien «Oslo Råkk Shitty»

Skrevet 4. januar, 2016 av

orsteaser
(trykk på seriestripa for å få den større)

Det er tid for den andre teaseren fra det kommende Bransjevelter-musikkmagasinet, som Tiger utgir 10. februar. Denne gangen er det en visuell smakebit på tegneserien «Oslo Råkk Shitty», som vi skal få servert det første kapittelet av i Bransjevelter #9!

Signert Bransjevelter-redaktør Erik Johan Egenes:
«Siden vi var kvisete snørrunger har meg og Snorre fantasert om å starte en tegneserie-fanzine. En idé fyrt ytterligere opp av Bransjevelter-samleplatene vi raska med oss hjem til Flekkefjord fra alskens Oslobesøk med skolen eller politikken som unnskyldning.

Ideen drukna litt oppi mylderet av engasjement knytta til Flekkefjord Rockeklubb og revolusjonen hjemme i Bibelbeltet, men endelig er sirkelen sluttet: meg, Snorre og tegneserier møtes igjen i Bransjevelter #9! Blypennen hans skal ta oss med inn i ”Oslo Råkk Shitty” – en feiring og en jeremiade av Christianias skitneste kriker og kroker. Denne forunderlige byen som ingen forlater uten å ha fått tatoveringer av den.»

Redaksjonen tok en liten prat med Snorre om tegneserien!

Hva er Oslo Råkk Shitty, Snorre?
Oslo Råkk Shitty er litt som den klassiske sjutommeren du kjøper på Tiger, men oversatt til et grafisk medium. Tegneserien er DIY og gjort på gamlemåten med gråblyant, tusj og linjal. Skittent og grovt.

Hvem er karakterene?
Det er folk som prøver å skape en mening i syndens pøl, folk som prøver å skaffe en skikkelig kjip spillejobb på et lugubert utested, folk som henger på platesjapper for så å klage over at de er blakke. Karaktergalleriet kommer til å vokse, og akkurat som i Oslo så er det noen karakterer som dukker opp, noen som forsvinner, noen som får seg jobb i en eller annen kommune, og andre som aldri helt blir ferdige med den bacheloren sin.

Er Oslo-rock shitty?
Nei, det er mye bra Oslorock. Musikkmiljøet er litt fragmentert, men det er masse dødsbra band som kommer ut fra Barcode-helvetet. Band som Dark Times, Haust, Le Corbeau, Årabrot og Deathcrush er alle bevis på at ikke alt i Christiania er like velpolert som Aker brygge og Operaen. Det finnes en del artister som kanskje tar seg sjøl litt for alvorlig, men da er det passelig at Oslo Råkk Shitty kommer med litt grove kommentarer og noen velfortjente skudd for å sette ting på plass.

Kjøp Bransjevelter #9 eller bestill abonnement her!