Nettbutikken

Bladdryss: Ohnesorg-intervju!

Skrevet 28. desember, 2015 av

Ohnesorg

I opptakten til Bransjevelter #9, som slippes i februar, skal vi gi dere noen smakebiter på hva som er i vente!

I saken «Du skal frykte min sang og gitar» følger vi Maria Refsland, tidligere brigadist for Latin-Amerikagruppene og bookingansvarlig i Fjellparkfestivalen og UKA i Ås, inn i verdenen av politisk visesang. Vi skal innom tider og steder i verden hvor kombinasjonen musikk og politikk er langt mer selvfølgelig – og kanskje langt mer nødvendig – enn her hjemme. Vi følger henne inn i delene av verden vi mener så mye om, men lytter så lite til.

Og vi følger hennes ferd hjem igjen til Norge, i samtale med det rødeste ansiktet til visemusikken her til lands: Ohnesorg.

Hva tenker dere om musikk som et politisk virkemiddel?
Det er noe spesielt med det å synge sammen om ting som man tror på. Det er ikke så mange som gjør det. Vi tenker det er en viktig del av en politisk kamp. Det er ikke noe mål for oss å overbevise noen, men vi ønsker å være en samlende kraft. Noe som komplementerer de andre kanalene. Man blir sikkert ikke så radikal av å høre oss, vi er jo en del av et miljø hvor man gjerne er enige allerede. Da blir det mye allsang. Men det er viktig for oss at musikken vår skal fungere uansett, at den skal være for alle.

Er det viktig for dere at politikken er uttalt? I Norge bruker man ofte posisjonen man har, men kanskje ikke så mye selve musikken til å fronte politiske saker?
Det politiske ligger allerede i formen vår. Kanskje om vi skrev tekstene selv, så hadde det ikke vært så eksplisitt. Hvis man er en stor artist, så vil man vel ikke bli stempla som at man har valgt side. Man vil være spiselig. Det er vanskelig å si hva som er rett eller galt. Å skrive subjektive politiske tekster faller seg jo helt naturlig om man er en politisk person. Vi mener at det er litt viktig. Man blir jo et forbilde, og det har noe å si.

Kunne dere stilt opp på FPU sitt julebord?
Nei. Eller jo. Eller ja. Hvis de ikke visste hvem vi var. Det hadde jo vært litt morsomt. «Åpne grenser» handler jo om handelsbarrierer, og de liker jo sikkert «Elsk meg, jeg er rødgrønn» også, hehe. Den kan bli misbrukt, altså!

Kjøp Bransjevelter #9 eller bestill abonnement her!

Hør mer på Ohnesorg her, eller dra på konserten deres på MIR i kveld!


ÅRETS TOPP 10 PÅ TIGER!

Skrevet 15. desember, 2015 av

champion

2015 viste seg å være nok et år hvor det var vanskelig å løfte fram skarve ti utgivelser. Kjepphester er slakta, vetoer nedlagt, allianser bygget og brutt og en kollektiv erkjennelse oppnådd: Resultatet blei slik; rekkefølga er tilfeldig:

JAAKKO EINO KALEVI – Jaakko Eino Kallevi

INCULTER – Persisting Devolution

KÖNSFÖRRÄDARE – End Of History

TAU CROSS – Tau Cross

COLLEEN GREEN – I Want To Grow Up

BEGLOMEG – Eurokrjem

FAMLENDE FORSØK – Washing China

SIBIIR – Swallow / Trap Them

PROTOMARTYR – The Agent Intellect

SLEATER-KINNEY – No Cities To Love

I en randkommentar skal her loggføres honourable mentions av KNALLSTERKE boblere som DEATHHAMMER – Evil Power, GHOST – Meliora, FIDLAR – Too, REGN – Mareritt, ELEPHANT9 – Silver Mountain, SLAYER – Repentless, BISHOPS GREEN – A Chance To Change, LIGHTNING BOLT – Fantasy Empire, NIGHT BIRDS – Mutiny at Muscle Beach, BÄDDAT FÖR TRUBBEL – Två Sjundedelar Av Ett Liv, COLIN STETSON & SARAH NEUFIELD – Never Were The Way She Was, CONNY NIMMERSJÖ – Tänk, Nyss Var Här Så Trevligt og PIG EYES – Pig Eyes

We salute you!


UKAS ALBUM: BARREN WOMB – NIQUE EVERYTHING

Skrevet 15. desember, 2015 av

barrenwomb

Riktigok var sluppet et par frampeik de foregående årene i form av et par singler m.m., men da albumet The Sun Is Not Yellow, It´s Chicken kom i fjor blei folk på opptil flere halvkuler djupt imponert. Et band bestående av kun en gitarist og en trommis kom med ett ramlende og ravende ut av UFFA-huset og leverte heftig noiserock som var aggressiv, kjapp og bråkete, men med en serie twists som gjør Barren Womb til noe helt særeget.

Sjøl om det ikke har gått så veldig mye mer enn halvannet år siden fullengde-debuten, byr oppfølgeren på helt nye finurligheter. Det går fortsatt fet, blytung og støyende moderne hc med emo-elementer (merk at vi her sjølsagt holder oss til den klassiske definisjonen av e-ordet) – men også fyllt av overraskende seige americana/blues-licks. Alt dette med trønder-glimtet i øyet, uten at det glir over i flåsete humorrock – på tross av fortsatt rimelig juicy låttitler som Make Sure You Get Yr Whole Head In Front Of The Shotgun og Man Fucks Burning Goat. Nique Everything er ei plate som umiddelbart høres veldig bra ut, og som bare vokser seg større for hver gjennomlytting. Stående applaus fra Tiger, for ei plate som kommer til å bli en nær følgesvenn inn i det nye året.

Sjekk også ut splitten deres med den glimrende amerikanske trioen Grizzlor som kom for ei lita stund sida.

BARREN WOMB PÅ TIGERNET

Hør en spretten rakker fra nyskiva her:


TIGER TIPS: KRIM U – 1980-1983

Skrevet 15. desember, 2015 av

krim_u_1981_1983

Krim U – en fortsettelse av punkbandet Kriminell Ungdom – hadde noen små, men intense år på starten av åttitallet, da storpolitikken var på sitt mest ræva, mens musikken var disproposjonalt fet. Og den som har labba gjennom Narvik en høstkveld har erfart at det er ikke akkurat er trang til å lage fusionjazz som sniker seg på. Det blir post-pønk, vøtt! Med all heder og ære til bygde-oi! landet rundt, Krim U er something else, det er storslått og beikmørkt, og låter av en pussig grunn velprodusert, men aldri, aldri overprodusert.

Tidligere har Krim U kun vært å finne på relativt obskure samleplater, men nå er altså en dobbel vinylutgivelse tilgjengelig for den gemene hop. 1980 – 1983 er en samling demoer, konserter og opptak fra øvningslokalet og er samarbeid mellom et nyere tilskudd til staben av undergrunns-krønikeskrivere, SSP, og gode gamle Snack Ohm Tapes. Vi venter med skrekkblanda fryd på neste uslepne juvel de klarer å finne fram fra loft, kjeller, naust, gamme eller sjark.

KRIM U PÅ TIGERNET

Føl på «Tinnsoldat» under:


UKAS KLASSIKER: THE GUN CLUB – THE LAS VEGAS STORY

Skrevet 14. desember, 2015 av

gunclub

Etter å fulgt Black Flag rundt som drittunge, og hisset på seg Henry Rollins’ notoriske vrede mot journalister som ung skribent, stiftet Jeffrey Lee Pierce bandet The Gun Club etter anmodning fra godeste Keith Morris. Og trass i så sterke relasjoner til Black Flag, skulle The Gun Club vise seg å bli noe veldig annerledes, men likevel fullt så unikt som vestkystens moderband.

Mens gitarene til Black Flag, Germs, Weirdos og andre LA-pønkeband kverna ut så mørke frekvenser at selv de tøffe NYHC-guttene skalv i buksene sine, gikk The Gun Club til anskaffelse av lapsteel, bjeller og maracas. Verken pønken, køntrien eller bluesen så seg noensinne tilbake.

”The Las Vegas Story” etterfølger ”Miami”-plata, og symbolikken i det er slående. Vi skriver 1984, og i stil med både årstallet og syndebyen sjøl, tar The Gun Club her en mørkere vending. Her har festen gått helt av skaftet. Det er ugler i mosen gjennom all musikken, en slags underliggende noiafølelse, som gir Jeffreys karakteristiske ul en særdeles kledelig kontekst.

At Kid Congo Powers i tillegg er henta tilbake fra oppholdet i The Cramps, gir ikke akkurat større håp for at det finnes lys i enden av tunnelen. Han spiller gitar, men Krediteres først og fremst med ”excessive feedback”. Dét høres ikke akkurat ut som den verste ingrediensen å ha med seg i bluespønk – og tro Tiger, det er ikke det
heller. Obligatorisk plate!

GUN CLUB PÅ TIGERNET

Sjof et spor her:


Bestill Bransjevelter-bladet nå!

Skrevet 11. desember, 2015 av

Bransjeveltertavla!

Bladet er en utvikling av den tradisjonsrike Bransjevelter-samleplata og skal slippes tre ganger årlig. Det første kommer 10. februar. Første nummer og 2016-abonnement kan bestilles nå:

 
Juleferien er rett rundt hjørnet, og kalenderen løper mot slippdatoen 10. februar i all hardcore-hast. Midt i iherdige redigeringsrunder, trykkeri- og slippfestbookinger med mer, fikk vi stukket hodet opp av Tigerkjelleren sammen med den trofaste stiftetavla vår. Zoomer man inn på bildet, ser man at folk kan vente seg blant annet:

* Tegneserie om den fiktive platebutikken Zebra

* Beglomeg om rus og musikk

* Intervju med gamle travere som Inge Johansson (Against Me!, International Noise Conspiracy) og Calvin Johnson (Beat Happening/K Records), og nye travere som Barren Womb og Regn

Samle-CDen som følger med bladet tar også form. Herregud, så mye bra lyder og ulyder som ulmer der ute i vinternettene. Det går lang tid mellom hvert glimt av luksus her på Tiger, men å velge ut låter fra konfekteska som er Norges undergrunn må være rimelig nærme definisjonen på et luksusproblem.

Hvis det kribler nok i både rockefot og lesebrilleetui, så kan du sikre deg Bransjevelter #9 allerede nå. Forhåndsbestill første nummer eller årsabonnement her!