Nettbutikken

Nytt fra Fysisk Format: MoE og Moon Relay

Skrevet 30. september, 2014 av

Vår kjære kjellerlabel følger opp de solide Haraball og Okkulto-skivene fra i sommer med to høstskiver:

FY080CD1500-570x570

Først debutskiva til Moon Relay, som byr på instrumental rock ispedd passe doser kraut, nowave og aldri så lite surf. Albumet er stramt regissert og det gis ikke ved dørene, men det er også basal og medrivende musikk som har universelle kvaliteter i all sin renhet.
Tilgjengelig på kassett, CD og LTD gjennomsiktig vinyl

 

FY085LP_500px
Hakk i hel kom tredjeskiva til MoE, et band som kombinerer rå, nihilistisk knus-alt noiserock med en streng kunstmusikk tilnærming. Førsteklasses musikk for fans av Årabrot, Unsane og Melvins
Sluppet på CD, vinyl og LP

  • MOON RELAY, MOE OG ANDRE FYSISK FORMAT SKIVER PÅ TIGERNET
  • Hør de nyeste Fysisk Format singlene her:

    Stikkord: , , , ,


    Ukas Album: Aphex Twin – Syro

    Skrevet 30. september, 2014 av

    aphex

    Den elektroniske musikkens redningsmann, Richard D. James aka Aphex Twin, er tilbake! Dette er hans første album på 13 år, men jammen har årene gjort han godt: Albumet Syro flommer over av funky leken elektronika, noe lavere tempo en før, men ellers klassisk Aphex Twin. Låtene er morsomme og iørefallende med en fleipete uforutsigbarhet som roper vasku her! hver gang man tror man har fulgt groovet inn i et forsigbart spor.

    Syro er Aphex Twins mest tilgjengelige album så langt, men også veldig personlig og unikt. Hver synthlyd og hihat-slag bærer det umiskjennelige Aphex Twin preget: Et skjelmskt flir som kokett dekker over at vi her har med et rent musikalsk geni å gjøre.

    Skiva kommer som trippel LP med trippel gatefold og som CD med utbrett cover. Designen er minimal men delikat slik man kan forvente seg fra Warp og Designer’s Republic
    Aphex Twin på Tigernet

    Stikkord: , , ,


    Forsmak: Dark Times – Give LP

    Skrevet 26. september, 2014 av

    DARK TIMESSCR004_digital_distr

    Det skjer mye kult i punkens evig ekspanderende omland for tida, og et band som stadig lyder fresht og fett er Dark Times.

    Den Oslo-baserte trioen har tidligere sluppet et par sjutommere og litt smådrypp i form av kasetter og annet snacks, men nå er endelig en fullengder i kjømda.

    Rause som Dark Times er, gir de en forsmak på stasen i det eminente magasinet ENO allerede i dag. Sjekk det ut og merk av albumslipp 9.oktober i almanakken.

  • LES INTERVJU PÅ ENO
  • FORHÅNDSKJØP DEN PÅ TIGERNET!

  • Tigertips: 1349 – Massive Couldron Of Chaos

    Skrevet 25. september, 2014 av

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, og de prater om det fortsatt. Det kom ei skive til Tiger snaue 666 år etterpå, som de siste dagene har blitt snakkisen her på bruket, når vi innimellom all shoegazinga skal muntre oss opp med litt real metal.

    Ondsinna rykter satt ut av fienden i forkant av slippet av «Massive Cauldron of Chaos», gikk på at trommis Frost har blitt slapp i strikken og sakka ned på farta. Dette avkreftes allerede svært tidlig i åpningssporet; her går det unna i et helvets tempo fra start. Dog har ikke 1349 aldri vært redd for å forandre seg, og i forhold til den svært komplekse forrigeplata «Demonoid», representerer «Massive…» på mange måter en hjemferd tilbake til black metal av gamleskolen, uten finter og triks.

    Låter som «Postmortem» og «Chained» er sjølsagte floorfillers både en formiddag på Tiger og hjemme i stua di – og helst på nasj kl 0430 midt i uka.

  • KJØP DEN PÅ TIGERNET!
  • Litt aural helvetesild her:

    Stikkord: , , , ,


    Tigertips: Kamikaze A Go Go – Creatures of Habit

    Skrevet 23. september, 2014 av

    BAD20

    Kamikaze A Go Go fra Tromsø imponerte stort med den nå utsolgte debut-titommeren sin og nå er det etterlengtede albumet her, breddfullt av post-hardcore av herligste sort. Omstendighetene rundt utgivelsen ble imidlertid ikke helt det bandet hadde regnet med. Innen sommeren 2014 var over hadde to av de involverte på skiva gått bort: Gjestevokalist Ståle Sntzl Brauten og trommeslager Morten Rydland Høyning. Brått hadde man ikke lenger en debutskive hvor man kan snakke om «Lysende fremtid», men tvert i mot «Lyse fred over fortiden». Dette er blitt en minneplate, men den gjør virkelig ære på de som har gått bort – hvilken bauta av en minneplate det er! Skitten og melodiøs hardcore for fans av Wolves Like Us, Quicksand, Hot Water Music, Pegboy younameit.

    Trykket i 300x – plutselig er de borte!

  • KAMIKAZE A GO GO PÅ TIGERNET
  • Albumet er distribuert av Diger Direkte

    Sjekk ut et par låter på videoene her:


    Ukas album: Shellac – Dude Incredible

    Skrevet 18. september, 2014 av

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Plutselig var det gått sju år sida sist Shellac ga ut plate. Men bandet har heller aldri forsøkt å ri noen hype og følgelig har det aldri kommet noe halvferdig ræl fra den kanten heller. Heller ikke denne gangen.

  • SHELLAC PÅ TIGERNET
  • Dude Incredible låter ikke annerledes enn tidligere ting fra Shellac, men det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt så lenge det fortsatt kan smatre salver som dette. Her låter både av humor, funky shit, punka aggresjon og et og annet drypp av sørstats-rock – alt i en innpakning der snevre sjangerbetegnelser som post-hardcore, noise eller math-rock ikke strekker til.

    Steve Albini er ofte lovprist som uovertruffen produsent, men bevares som han kan spille gitar også, glunten. For ikke å forbigå trommespillet til Todd Trainer; det er fuckings perfekt.

    Vi dropper trygt forbeholdet om nyforelskelses-rus og hugger Tiger allerde nå i stein at Dude Incredible er blant årets beste utgivelser og at den har lang holdbarhetsdato.

    Sjekk ut førstesporet her:

    Til slutt et klassisk Albini sitat:
    «The line ups that I’ve seen for Pitchfork Festival just make me fuckin’ cringe. I’m not that familiar with popular music, but if I can think of thirteen bands that I hate right now, ten of them will be at Pitchfork.»

    Stikkord: , , ,


    Tigertips: Earth – Primitive and Deadly

    Skrevet 18. september, 2014 av

    primit

    Proto-grungerne og post-rockerne i Earth var av de minst sannsynlige kanidatene fra Seattle sin Class of ’88 til å overleve helt inn på tjue-ti-tallet. Det gjorde de mot all formodning, og de har til overmål, og med jevne mellomrom, sluppet knallsterke album. Med Primitive And Deadly beviser at det går an å spille seigt og blytungt i 2014 også, uten å havne i den 70-talls-revival-doom-greia, som det har gått en smule inflasjon i de siste par åra.

    Det er noen Earth-skiver sida det blei servert spor med vokal på. Denne gangen avlegger en gammel label-mate, apokalypse-crooneren fra Screaming Trees, Mark Lanegan, en visitt. Det samme gjør Rabia Shaheen Qasi fra Rose Windows, et annet Sub Pop-band, og spesielt sistnevnte gjør en fremdragende jobb. Men framfor alt er det gitaren til Dylan Carlson som gjelder i Earth, også nå som den mest intense droninga er tona ned til fordel for mer americana-inspirerte melodilinjer.

    Primitive And Deadly er vakker, nifs og heavy- Den inneholder alle de ingrediensene som skal til for at vi i Tiger-sjappa har fått et kjærkomment soundtrack til høstlig weltschmertz, og (nesten) lykkelige kan stå bak disken med sammenbitte tenner og headbange sakte, sakte.

  • EARTH PÅ TIGERNET
  • Stikkord: , , , ,


    Tigertips: Lamark – God Nok Grunn

    Skrevet 13. september, 2014 av

    lamark
    22 år gamle Sigurd Lamark unngår nok ikke å «den nye Kråkesølv»-merkelappen klistret over seg når han slipper debutskiva. Men dette er en solid debut som står støtt på egne ben med florlette og slentrende halv-elektroniske låter som bærer frem genuine og interessante Bodø-tekster. Låtene har en forsiktig skjørhet ved seg, men også en slags innadvendt selvsikkerhet som får en til høre etter.

    Fin innpakning er det også, med ubestrøket gatefold og trykte innerposer. Utgitt på den ferske labelen Siste Steg

  • Lamark på Tigernet
  • Siste Steg på Tigernet
  • Stikkord: , , , , ,


    Tigertips: Deaf Center – Recount

    Skrevet 12. september, 2014 av

    deaf
    Vi rakk knapt å skrive om den forrige Erik Skodvin skiva før den var utsolgt verden over. Like fort kan det komme til å gå med denne, beslektede utgivelsen som, ut fra katalognummer og design, starter en ny serie på Sonic Pieces labelen.

    La oss starte med å si noe om musikken. Deaf Center er duoen til Langesunderne Otto Totland og Erik Skodvin (Svarte Greiner, Miasmah). Gjennom 2000-tallet ga de ut to album og en EP på det distinkte og velrenommerte britiske plateselskapet Type. For meg representerer de det ypperste innen krysningen av IDM/elektronika og orkestrert musikk (la oss kalle det «klassisk») og kan trygt settes ved siden av andre utøvere i samme felt som Murcof, Trentemøller og Pan American. De varme, filmatiske kvalitetene til musikken deres gjorde at de nådde langt bredere enn til bare den innereste krets av musikkinteresserte. Deaf Center lager musikk som er rik og kompleks, men også er iørefallende og perfekt balansert mellom de utfordrende og det behaglige.

    Recount byr på to eldre spor som ikke har vært utgitt før og innehar de samme storslåtte kvalitetene som har gjør Deaf Center til det beste lydsporet for kvelder uten ende. Det første sporet, Follow Still, er 13 minutt og spilt inn i Berlin i 2012 og spor to, Oblivion er spilt inn i Oslo i 2008.
    Utgivelsen er kommer i vakre laserskjærte omslag.

  • Deaf Center på Tigernet
  • Stikkord: , , , , ,


    Ukas Klassiker: THE RUTS – Crack

    Skrevet 4. september, 2014 av

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    I det vi teller ned til Dogtown Streetpunk Festival under brua i Gamlebyen siste hælja i september, er det betimelig å høre seg opp på hvordan ting blei gjort i gamle dager. Av navn som stikker seg ut blant mengden av one hit / second wave / three chord-wonders på slutten av 70-tallet i England, er The Ruts.

    Debutskiva «Crack» utgjøres av et nydelig knippe punklåter som både låter intelligente og velspilte, uten at det på noe som helst tidspunkt bikker over i avantgardistisk og pretensiøst ræl. Reggae’en lurer ofte i bakgrunnen, men The Ruts klarer å få sjøl de mest surmaga av oss til å nikke lunt til og med til den nærmest stilreine roots-låta som kommer inni der.

    Dette var det eneste ordentlige studioalbumet som kom ut før vokalist Malcolm Owen tagisk nok tok turen til det hinsidige. I seinere år har f.eks. sjølveste Henry Rollins steppa inn som vokalist. Det er kanskje litt vel mye å håpe på hva angår konserten under Dyvekes bro, men The Ruts har fått storskryt etter konsertene deres tidligere i sommer, Mens en venter kan en med hell invistere i Crack.

     

     

    Stikkord: , , , , ,