Nettbutikken

Tigertips: HURULA – Vi Är Människorna Våra Föräldrar Varnade Oss För

Skrevet 28. april, 2014 av

hurula

HURULA er det nye prosjektet/bandet til Robert Hurula fra Masshysteri/Vicious og låter som bare svenskepunk kan. Masse driv og melodi for alle penga når arven etter Ebba Grön og KSMB ivaretas av den nye generasjonen. Helt fantastisk!

Hurula (1)

hurula-22

hurula3

Stikkord: , , ,


En Hard & Heavy vår/sommer 2014!

Skrevet 25. april, 2014 av

heavy

Masse masse bra plater i det mer heavy delen av spekteret framover i ukene som kommer. Fra før av har vi snakket om både SWANS og EYEHATEGOD, men jaggu om det ikke er enda mer skikkelig harde pakker i vente.

BORIS – Noise (17 juni)

I mange år skjemte BORIS oss bort med en hel haug flotte utgivelser mens de var på Southern Lord records. For et par år siden meldte de overgang til Sargent house recdords isteden og slapp umiddelbart to album for å markere seg der. Heavy Rcoks (vol.2) og Attention Please som viste fram to vidt forskjellige sider av bandet før de hoppet rett over i den eklektiske New Album (alle tre fra 2011). Og så har det vært ukarakteristisk stille fra bandet. Men nå rører de på seg igjen og freser til med en god, og som tittelen peker på, bråkete plate!

 

TRAP THEM – Blissfucker (10 juni)

Det har gått tre år siden sist, da Trap Them slapp Darker Handcraft. Nå kommer Blissfucker og første smakebit ut, «Salted Crypts», lover veldig veldig godt!



MASTODON – Once More Round The Sun (juni)

Atlantabandet Mastodon dro på med en ganske breial rockeplate sist med The Hunter etter de hadde etablert seg i den mer progressive leiren med de foregående albumene sine. Og det virker som om de skal fortsette med der de slapp sist skal vi tro låta «High Road». Vi gleder oss!

 

TRASH TALK – No Peace (27 mai)

Trash Talk befinenr seg i en rar mellomposisjon akkurat nå. På mange måter har de aldri vært større, under vingen av Odd Future-collektivet, men samtidig var kanskje ikke deres siste plate 119 deres beste. Så det er med glede vi konstanterer at «Cloudkicker» er en slikkelig gromlåt som gir oss ganske høye forventninger til den kommende LPen.

 

MAYHEM – Esoteric Warfare (10 juni)

Ny plate fra Mayhem er alltid stas. Særlig siden vi ikke har hørt noe lyd fra den kanten siden den glimrende, skitne Ordo Ad Chao fra 2007(!). Med på laget denne gangen har de fått inn gitarist Teloch (Nidingr/Umoral/Orcustus/Gorgoroth) og det virker som om bandet har nytt godt av dette. Første singel, «Psywar», låter jo helt rått!

 

FU MANCHU – Gigantoid (2 juni)

Ørkenrockveteranene Fu Manchu slipper ny skive, deres første på over fem år. «Anxiety Reducer» er første låt ut og varsler om en sløy og bluesy skive.

 

YOUNG AND IN THE WAY – When Life Comes To Death (27 mai)

Young And In the Way har vært et buzzaband i undergrunnen de siste årene og nå har de signert med Deathwish og kommer da helt sikkert til å nå en hel haug fler mennensker med sin mørke hardcore. Bør please fans av Black Breath, Baptists, All Pigs Must Die etc etc. Bare hør her!

 

FUCKED UP – Year Of The Dragon + Glass Boys (6 mai og 3 juni)

Etter en produktivitet av en annen verden i de tidligere årene av sin virksomhet har kanadiske Fucked Up roet seg litt ned. Konseptplata deres David Comes To Life fra 2011 ble deres største suksess så langt og bandet har brukt god tid på oppfølgeren Glass Boys som kommer i nå i sommer, og de har sluppet låta «Paper the House» derfra. Men først ut er siste i rekka av stjernetegnsutgivelsenen deres: Year of The Dragon!


Tiger klubbkveld på Inferno 16/4!

Skrevet 11. april, 2014 av

inferno2
Vi er ekstremt stolte over å bli invitert til å gjøre en egen klubbkveld under Inferno
Onsdag 16. april krysser vi Youngstorget og inntar Kulturhuset (tidligere Posten) med følgende program:

21:00 SPECTRAL HAZE
Megagroovy spacerock designet for å få de store folkemassene til å gi slipp på sin jordlige stakkarslighet og nyte de kosmiske frukter.
Debut EPen har vært en stor favoritt på Tiger og er snart utsolgt

22:15 KOLLWITZ
En iskatedral av tomhet, isolasjon og mørke. Post-metal på sitt aller beste. Bandet jobber med sin andre skive etter den anerkjente debuten på Fysisk Format. Første konsert på uendelig lenge! En sjelden mulighet til å få høre nytt materiale.

23:30 GERILJA
Sleaze-metal av drøyeste, deiligeste sort. Gir deg følelsen av forbudte gleder. Ga ut et av 2013s beste skiver og er på spranget til å bli gigantiske.

Før, mellom og etter bandene spiller den Stalinistiske DJ-duoen Riff RAF oppbyggelig vinyl for massene

  • Facebook event her
    Billetter her
  • Les mer om Infernofestivalen her
  • Stikkord: , , , , ,


    TIGERTIPS: PROTOMARTYR – Under Color Of Critical Right

    Skrevet 8. april, 2014 av

    proto-lp

    I en tidsalder hvor alt skal være mest mulig «in your face» hele tiden er det noe forfriskende med band som underspiller og kjører en litt mer subtil stil. Ved første lytt på bandets album nummer to, Under Color of Critical Right,  er det noe ubemerkelsesverdig ved PROTOMARTYR. Låtene liksom bare slentrer avgårde uten å nevnverdig feste seg. Men etter å ha sett opptak av bandet live faller alt på plass. De litt bakpå låtene får liv og nerve og vokalist Joe Caseys mumlende vokal har en umatchet koolhet over seg. Arrogant, stoisk, som han spiller en drita onkel i juleselskap, ti drinker etter han burde gått hjem.

    PROTOMARTYR er på mange måter som snytt ut av nesa på nittitallets noise-rock scene rundt Chicago, Touch & Go records og Amphetamine Reptile-weirdness, men musikalsk støtter de seg også på mer lavmælte, minimale rockeoppsett som post-punkband ala Pere Ubu og the Fall. Og den kombinasjonen er jo aldri feil! I ruinene av den engang så stolte industribyen Detroit byr PROTOMARTYR på andre typer historier vi er vant med fra den såkalte Rock City. Et originalt tekstunivers der det er rom for både tvil, forvirring og mange nyanser. Under Color of Critical Right  kommer med et 24 siders teksthefte også, så det er litt sjeleføde å tygge på også.

    Men nok snakk. Sjekk ut dette liveklippet så skjønner man det hele, og mest sansynligvis vil dere forelske dere i Protomartyr dere også!

    protomartyr

    Stikkord: , ,


    Tiger takker nei til Record Store Day

    Skrevet 7. april, 2014 av

    Dagsavisen

    Flytt deg RSD du står i veien for sola!

    I dag kan du lese i Dagsavisen at Tiger har bestemt seg for å droppe samtlige Record Store Day titler. Hvorfor?

  • Les artikkelen her
  • Record Store Day startet som et prisverdig iniativ for småbutikkene. Men småbutikkene henger sammen med smålablene. For hvert år som går flommer det inn stadig flere reutgivelser fra de store selskapene. Rekker av reutgivelser av nøyaktig de samme skivene som overbefolket Nice Price hyllene i CD-alderen.

    Det er hyklerisk av Record Store Day å utelukke de store kjedebutikkene når de lar konseptet sitt bli dominert av nettopp kjedebutikkene

    Tiger har som mål å gi kundene ny og relevant musikk og jobber tett med lokale labler og band. Der leverer ikke Record Store Day: Ingen norske utgivelser og overvekt av urelevante reutgivelser. Det er viktigere enn noensinne at en god platebutikk også er et filter som skåner kundene for meningsløse utgivelser. Hos oss skal kundene vite at vi har gjort et utvalg og vurdering basert på kvalitet og relevans, ikke bare salgbarhet.

    Klassikerne klarer seg selv, men hver uke slippes det god, gripende og ny musikk som trenger min og din hjelp for å bli hørt.


    TIGERTIPS: BLACK LIPS – Underneath the Rainbow LP

    Skrevet 2. april, 2014 av

    black lips

    BLACK LIPS fra Atlanta, Georgia USA – har holdt det gående siden 1999 og har gitt ut en hel drøss med overraskende bra album i garasjerocksjangeren. Deres utagerende liveshows i kombinasjon med uimotståelige rockelåter har gjort dem både populære og i tillegg yndede hatobjekter og symbolet på en hel stil av nyere band (i mange kretser bare kjent som Burger Records-band – oppkalt etter plateselskapet med samme navn og deres utgivelser). Bandet har fra dag en blandet  alt fra 50- og 60-talls garasjerock, psykedelia til sleazy punk og hint av korny western-tematikk til sin fordel, men det har alltid virket som om drivkraften har vært å skrive veldig fengende låter.

    Med 2005-utgivelsen Let it Bloom på In The Red records og etter utrettelig turnering begynte bandet å få bredere oppmerksomhet, og fra og med den falske liveskiva Los Valientes del Mundo Nuevo (bandet påstod hardnakket at den var spilt inn i en bar i Tijuana, Mexico, men det har vel blitt avslørt at den egentlig er spilt inn i studio med John Reis bak spakene) og den påfølgende Good Bad, Not Evil på Vice så sa det pang og Black Lips ble så og si allemannseie.

    På sin forrige plate Arabia Mountain tok bandet en frekkis ved å hyre inn den ganske glatte produsenten Mark Ronson (kjent fra Amy Winehouse, Christina Aguilera og en hel del andre sketchy utgivelser på samvittigheten).  Resultatet var ganske enkelt deres suverent mest fengende plate så langt. Kanskje låtene bare var så sterke at selv ikke produsenten kunne få tatt has på dem? Uansett, etter denne utviklingen har vi siden ventet i spenning på at bandet skulle slippe sitt syvende album og spørsmålet var ganske enkelt; kom denne oppfølgeren til å være noe bra?

    Black Lips anno 2014 er ikke det samme skitne, urin-infiserte fylleslagsmålsbandet som ga ut Let it Bloom for snart ti år siden. Naturlig nok har det vært en utvikling i soundet deres og de mørke, stygge lo-fi-støyteppelåtene de var kjent for da må man nok se langt etter. De som savner den biten finner nok heller det i band som Thee Oh Sees og Ty Segall og deres likesinnede. Det bandet har klart isteden er å finslipe pop-identiteten. Enkle superfengende låter mer drevet av vokal og basslinjer enn hvinende gitarer og lag på lag med fuzz. Og litt som på bandets litt undervurderte 2009-album 200 Million Thousand, bruker man litt tid før låtene fester seg.

    Førstesingelen Boys In the Wood for eksempel virket ved første gjennomlytting som en ganske seig og usjarmerende, blues-aktig affære, men her på albumet skinner den som en av platas virkelige høydepunkter som bare blir bedre og bedre for hver gang. Så så lenge man er inneforstått med at bandet ikke ser seg spesielt mye tilbake på gamle bragder, men heller har funnet seg til rette i sin egen minisjanger av garasje-country eller hva vi skal kalle det, så vil man ha en hel del flotte stunder med Underneath The Rainbow. Bare sjekk ut låta Funny – det blir ikke særlig kooleren enn dette! «Come suck some milk from my tittaaays»!

    blacklipsband

    Stikkord: , , , , ,


    UKAS KLASSIKER: NIKKI SUDDEN – Waiting on Egypt

    Skrevet 1. april, 2014 av

    sudden_large

    Nikki Sudden, gitarist og låtskriver i det britiske post-punkbandet Swell Maps gikk solo etter bandet ble oppløst i 1980. I årene som fulgte spilte han inn en rekke flotte plater (det ble nesten 30 av dem totalt), fler av dem i lag med Dave Kusworth under bandnavnet Jacobites. Nå har plateselskapet Numero Group i samarabeid med Secretly Canadian reutgitt alle de beste av disse albumene i flotte utgaver som har vært ute av trykk siden de kom på starten av 80-tallet. Vår favoritt av dem alle er denne førsteplata Waiting On Egypt fra 1982 der Sudden virkelig skinner gjennom sine inspirasjonskilder som Marc Bolan møter Johhny Thunders i litt skeive og skranglete, men helt geniale punkrocklåter. Det er primitivt, det hangler skikkelig til tider, men på denne plata finner man noen av de fineste rockelåtene noensinne. Bør plasseres trygt mellom Dead Moon, Black Lips, Eddy Current og Wipers-platene i hylla!


    jacobites1

    Stikkord: , , , ,