Nettbutikken

Sjappesnakk: Harpefoss Hardcorefestival

Skrevet 11. september, 2018 av

 

Dette er andre året med Harpefoss Hardcorefestival. Fortell oss litt om Harpefoss, og hvorfor Harpefoss trenger en hardcorefestival.

Harpefoss er en perle av et sted som ligger langt oppe i Gudbrandsdalens dype skoger og fjell. Det er ikke flust med denne typen konserter i dalen så når vi arrangerte festivalen for første gang i fjor så vi fort at dette var et etterlengtet arrangement.

Vi ville lage en litt annerledes scene slik at vi kunne bidra til det rike kulturlivet som er i Gudbrandsdalen. Vi vil skape et miljø rundt festivalen slik at det med tiden kan inspirere andre til å starte sine musikalske prosjekter innenfor ulike subsjangere.

Med bare én festival bak oss har vi klart å skape oss et navn i punk- og hardcoremiljøet, dette er vi utrolig stolte over, og vi vil fortsette å prøve og forbedre oss som festival og fortsette og holde DIY-ånden i live.

Dere var innom Tiger med en særdeles smakfull fanzine. Fortell litt om hvorfor dere har lagd den og hva den inneholder.

Jompi: Tusen takk for hyggelige ord! Vi er veldig stolte av den. Etter festivalen i 2017 så satt vi igjen med så utrolig mye bra bildemateriale fra bla. Brennvidde Foto, Bødvar Hole og Gustav Brandbyge. Så vi tenkte at dette må vi bruke til noe kult.

Vi fikk raskt med oss Henrik Zwart fra Anger Management Fanzine på laget og så satte vi i gang. Zinen inneholder mange fotografier fra festivalen i fjor, pluss et eventyr/sagn fra området som er flott illustrert av Øystein Bakke og en tekst om hvordan vinne noen andre sin kjærlighet som er vakkert illustrert av Kristine Knapstad.

Zinen er printet i et begrenset opplag på 100stk og fås kjøpt under festivalen, på Kunstnernes Hus i Oslo og hos dere i Tiger.

Bødvar Hole: Jeg husker ikke helt når ideen begynte å luftes, men når den først var ute var det en no-brainer. Å samle de beste bildene fra alle fotografene som var tilstede under den aller første Harpefoss Hardcorefestival i fysisk format? Selvfølgelig!

Henrik Zwart: Å klippe og lime sammen en hardcore-bildefanzine med kunstneriske vibber er noe jeg har lyst til å lage helt siden jeg begynte å klippe og lime punk/kunst-fanziner. Jeg er alltid ute etter å utvide horisonten, så når Johnny spurte meg om jeg ville hjelpe til var det som en drøm kom i oppfyllelse.

Hva er det beste norske hardcorealbumet gjennom tidene?

Jompi: Her måtte vi velge 2 band siden vi ikke ble helt enige. Johnny holder en knapp på Snöras – Plague Waters og jeg tok Kaospilot – Shadows.

FESTIVALPASS KJØPES HER — ZINE PÅ TIGERNET

Stikkord: , , ,


Sjappesnakk: Center of the Universe

Skrevet 10. september, 2018 av

Hvor deilig er det ikke å gå inn i dunkle septemberdager med litt sløy, småkosmisk electronica? Svaret er at det føles digg. Metronomicon-stayeren Center of the Universe er en stødig leverandør av dette, både kvantitativt og kvalitativt. Da falt det seg naturlig å ta en prat med senteret sjøl, Jørgen Sissyfus Skjulstad, om denne plata og hva som skjer for tiden.

Fortell litt om tilblivelsen av den nye plata. Du har også fått med deg et stjernelag av Metronomicon-navn, som alle er avbildet på baksiden av plata?
Jeg har tenkt ganske lenge på lage en utgivelse som denne her, det vil si en plate hvor mange forskjellige folk synger på mine beats. Det er vokalistene som står for flere av tekstene og melodiene på plata, og det gjør den ganske variert samtidig som det instrumentale er ganske konsistent. Tanken om at beaten og vokalen kan være laget av forskjellige folk har jeg fra mer kommersiell popmusikk hvor det ofte er veldig mange som skriver og produserer på samme låt. Det kan få en del bisarre utslag, som at en helt grusom låt har en veldig bra beat (f.eks «Work» av Rihanna) Vi håper vi har laget noen slike tilfeldigheter her, selv om vi håper at ingen av låtene er grusomme!

Ideen om å ha et rutenett med de åtte vokalistene på baksiden av coveret var det Vivi (a.k.a. WHALESHARKATTACKS) som hadde. Sangerne er både folk som er gitt ut av Metronomicon, og noen som ikke er i noen band for tida men som jeg synes synger veldig kult, f.eks. Barry Kavanagh (ex. Dacianos). Etter at jeg la ut noen låter fra plata er det flere vokalister som har meldt seg, så det er mulig det her blir den første plata i en serie!


Du innbyder lytteren til sang på denne plata. Hva synes du om karaoke?
Det er vel egentlig først og fremst gjestevokalistene som inviteres til å synge her. Sangene er (heldigvis) ikke særlig allsangvennlige. Når det kommer til karaoke så liker jeg best videone, på den forrige plata mi, Limited Edition, laga jeg karaoke-versjoner av sangene med videoer til. De ble også brukt når jeg spilte konsert, og det var veldig praktisk siden jeg ofte sliter litt med å huske starten av vers.

Like etterpå hørte jeg at Jenny Hval hadde gjort noe lignende på en konsert samme helg! Enten var det helt tilfeldig, eller så var vi begge i takt med tidsånden. Vi finner snart ut om jeg fortsatt er det; det er bare å følge med på om noen andre artister bruker utropstegn-skilt som instrument fremover.

 

Hva er de beste tre platene du har hørt i det siste?

1. Satanicpornocultshop – AtoZ3 – Around The World In A Day

Vi reagerte med sjokk og vantro da vi fikk høre at vår venn DJ Ugh fra dette fabelaktige bandet gikk bort i år. En bauta i den eksperimentelle klubbmusikken er borte.

2. Prunk Möbel – Ambient Excursions Vol. I-IX

Min venn i Fredrikstad ga ut ni (!) plater i år! Derfor er de kanskje best gjengitt som en spilleliste. Fans av f.eks. tidlig Aphex Twin  har mye å kose seg med her!

3. Charlotte Bendiks – Hidden Tracks

Kjipt å komme for sent til festen og vinylen er solgt ut! Men det gleder meg veldig at flere har fått ørene opp for C.B. som også er en helt sinnsykt bra DJ.

Takk for praten, Jørgen! Vi anbefaler leserne å sjekke ut Metronomicons kommende labelfest på Blå her.

Kjøp Center of the Universes nye plate på Tigernet

Stikkord: , , ,


Ukas Klassiker: Anti-Cimex-skiver

Skrevet 22. juni, 2018 av

Helt rått å ha en solid dæsj med Anti-Cimex inne igjen i sjappa! Et banebrytende, men dessverre ofte oversett band i internasjonal sammenheng når man betrakter rekka av klassikere fra åttitallet. Ja, det er fort og gæli d-beat hardcore, men Anti-Cimex tilføyde litt metallarmering og ei klype hard rock ‘n’ roll-salt til signatursounden sin allerede i starten i ’82-84. De samme ingrediensene som Bathory eksperimenterte med på samme tid, bare med ulikt resultat.

For fans av: Okkultokrati, NAG og West Coast Holocaust-era Kvelertak!

Anti-Cimex på Tigernet

Stikkord: , , ,


Sjappesnakk: Haraball

Skrevet 20. april, 2018 av

Femmerbanden Haraball fra Kongsberg slår tilbake med album nummer tre på Fysisk Format: HYPNO!

De to første skivene ble hyllet av punkpresse verden over for sin nådeløst presise og kjappe hardcore, men denne gang blir lytterne utsatt for en litt annerledes musikalsk reise. Vi tok en prat med bandet om blant annet det.

Nå er «Hypno»-plata ute, og etter sigende har dere skrelt bort «alt som låter hardcore». Hvorfor ble dere lei hardcore?

Hmm.. Vi er vel ikke «lei hardcore», men lei av å lage hardcore. 2 LP’er og to 7-tommere er jo mer enn de fleste bra hardcore-band lager, og det er vel en grunn til det. Vi begynte å kjede oss og da kan det skje bra ting.

Blir ikke lei av «Pick Your King» sjueren til Poison Idea, for å si det sånn. Men jeg må innrømme at jeg har kuttet ned på doseringene. Det ville egentlig vært fjernere om denne plata ikke var et brudd med det gamle. Da hadde det vært noe alvorlig feil med oss, og anmelderne ville spurt seg om dette er et rop om hjelp.

Den plata her føles litt som når du har holdt deg til øl et par års tid, og så blir du blasta på rødvin. Du blir enda fullere, og det er «stylish» i tillegg!

Hvis dere skal trekke fram ett norsk band som fortjener mer oppmerksomhet, hvilket er det?

Plumbo? Men da oppmerksomhet fra myndighetene. Det finnes noen låste, lydtette kjellere fulle av hemmeligheter til det bandet der. Da kunne vi overtatt bandbussen deres. Eller, nei, æsj, glem det.

Det er litt pussig at Plumbo har tatt tilbake ordet Haraball. Vi tok det fra bygda, ironisk, også kommer bygda og tar det tilbake. Og en annen ting, han Plumbo-fyren fikk jo besøk av et spøkelse når han satt på dass. En gammel dame med langt hår som han spurte om han burde satse på musikken, og hun svarte ja. Det er jo sånne ting Hypno-lp’n handler om.

Ikke at vi bøyer oss i støvet akkurat, men likevel.

Hvilke skiver har inspirert den nye vendinga i Haraball-soundet?

Masse proto-punk og rar punkrock. Killed by Death, Rikk Agnew – All By Myself, Crisis, Wipers, Screamers – live at mabuhay gardens ’78, The Fall – Hex Enduction Hour, Rocket From The Tombs.

Haraball – «Hypno» på Tigernet

 

Stikkord: , , , ,


Egenes’ Tigertips: Uke 16

Skrevet 20. april, 2018 av

Erik Egenes jobber på Tiger, i forlaget Fanfare, spiller gitar i Føkkefjord og dugnadsjobber i Fjellparkfestivalen på 10. året. Her er hans Tigertips akkurat nå:

GOAT GIRL – «GOAT GIRL»
Hengslete, mørk rock drevet av enkle melodier – et sted nedi gata til Electrelane og Nirvana på «In Utero». Vokalen minner meg om norske Carmen Villain, som er et stort kompliment.

CUNT FISTULA – «CREAM SODA»
Siden det er Record Store Day, kan jeg trekke fram en ultra-spesiell utgave. Forskjellen fra resten er at denne faktisk er relevant. Cover laget for hånd av Christopher Køltzow, strengt limitert til fem unike eksemplarer. Tung materie på tung 180 grams vinyl.

THE MEN – «DRIFT»
Dette bandet får til omtrent alt de prøver på. Der den forrige Men-plata fosset over i fuzz, er det knapt en eneste elgitar på denne plata. Men det groover fullt så godt som sist.

Stikkord: ,


Sjappesnakk: Ann Kristin Traaen fra Dark Times

Skrevet 13. april, 2018 av

Det er ikke hver dag Dark Times kommer med noe nytt, men når de først kryper ut av sitt Black Hole Crew, bør alle med sans for melodiøs og mørk punk spisse ørene. Plata «Tell Me What I Need» er ute i disse dager, og makta er herved demonstrert, nok en gang. Gitarist og vokalist Ann Kristin Traaen stakk innom sjappa og vi tok en kjapp prat med bandet.

Gratulerer med ny plate! Den heter «Tell Me What I Need». Hva ligger bak tittelen?

«Tell Me What I Need» har en slags tredobbel betydning. For det første viser tittelen til en generell usikkerhet som preger mange i den typen samfunn vi lever i, for det andre viser den til at veldig mange nettopp prøver å fortelle oss hva vi trenger, uten at vi ber om dette. Dette kan kanskje særlig gjelde unge kvinner. Men for det tredje, kan spørsmålet leses som en slags utfordring, i lys av de to første tolkningene – fortell meg hva jeg trenger en gang til, og se hva som skjer.

Hvis du skal trekke fram ett norsk band som fortjener mer oppmerksomhet, hvilket er det?

Våre labelmates Outer Limit Lotus, som har et debutalbum på trappene. De er Norges beste liveband! Urbanoia, Mokri og Bag Boy fortjener også alt de kan få av oppmerksomhet.

Tre skiver som har inspirert albumet?

Det finnes ingen spesifikke album som har inspirert denne plata. Vi har bare aldri hatt noen mål om å høres sånn eller sånn ut – ikke at det fører til en eller annen ekstremt original sound. Vi er bare tre forskjellige mennesker som hører på en del forskjellig musikk, og så lager vi musikk sammen.

Skaff deg «Tell Me What I Need» på Tigernet her

Hør «Tell Me What I Need» på Bandcamp her:

Stikkord: , , ,


PUNKRABATT OG SPILLELISTA TIGERTIPS: PUNK & HARDCORE

Skrevet 24. april, 2015 av

luoiidrsdfgsffttszwoc

På Tiger foregår en evig, intens, men for all del, underholdende kjekling om hva som er bra / ræva punk og ikke minst om hvorvidt dette eller hint fortjener å kalles punk i det hele tatt. Nå har kollegiet satt sammen en spilleliste, og som en fering av dette mesterstykket av diplomati og forsoning er det 20 % salg på all punk/hardcore fram til neste fredag.

Punk og Hardcore SALG

Spillelista finnes i Wimp og Spotify:

Stikkord: , , , ,


Hils på vår nye butikkansatt: Sigrun!

Skrevet 16. mai, 2014 av

sigrunisjappa

Hils på Sigrun som har blitt ansatt som butikk medarbeider på Tiger! Sigrun blir å treffe bak disken hver mandag til torsdag. Vi lar Sigrun introdusere seg selv:

-Eg er 27 år, har ein master i populærmusikk frå UiO og driv med hardcore på fritida. Interessert i musikk i ulike sjangrar og er like oppteken av Sjostakovitsj som av Mayhem. Har tidlegare jobba som musikkjournalist, spelt 13 år i korps og sit på mykje unyttig Lady Gaga-trivia.

-Fortell om en musikkopplevelse som har satt dype spor i deg
-Ei viktig musikkoppleving for meg har vore å oppdage punk og hardcore. Som tenåring sleit eg med å identifisere meg med musikken eg vart eksponert for. Det var overvekt av klagande, alkoholiserte gamle gubbar som burde ha klippa skjegget og lest ei bok. Hardcoren derimot, hadde alt. Ungdomleg råskap, aggressivitet, politikk, nulltoleranse for dårlege haldningar og ellers absolutt ingen reglar. Hardcore har forma meg både som lyttar og som person.

Her er tre Tigertips fra Sigrun:


-En av indierockens fremste syngemenn, knallsterke låter med god tilbakelent stil

 

 

-Dynamisk post-punk fra 90-tallet. Pakka med patos!

 

 

-Ein av noregs fremste samtidsmusikarar demonstrerer bruksområda til den mennesklege stemma


Tiger takker nei til Record Store Day

Skrevet 7. april, 2014 av

Dagsavisen

Flytt deg RSD du står i veien for sola!

I dag kan du lese i Dagsavisen at Tiger har bestemt seg for å droppe samtlige Record Store Day titler. Hvorfor?

  • Les artikkelen her
  • Record Store Day startet som et prisverdig iniativ for småbutikkene. Men småbutikkene henger sammen med smålablene. For hvert år som går flommer det inn stadig flere reutgivelser fra de store selskapene. Rekker av reutgivelser av nøyaktig de samme skivene som overbefolket Nice Price hyllene i CD-alderen.

    Det er hyklerisk av Record Store Day å utelukke de store kjedebutikkene når de lar konseptet sitt bli dominert av nettopp kjedebutikkene

    Tiger har som mål å gi kundene ny og relevant musikk og jobber tett med lokale labler og band. Der leverer ikke Record Store Day: Ingen norske utgivelser og overvekt av urelevante reutgivelser. Det er viktigere enn noensinne at en god platebutikk også er et filter som skåner kundene for meningsløse utgivelser. Hos oss skal kundene vite at vi har gjort et utvalg og vurdering basert på kvalitet og relevans, ikke bare salgbarhet.

    Klassikerne klarer seg selv, men hver uke slippes det god, gripende og ny musikk som trenger min og din hjelp for å bli hørt.


    Minneord om Tor Andre fra Andreas Tylden

    Skrevet 28. mars, 2014 av

    tylden

    Imorgen 29. mars, er det 10 år siden dødsfallet til Tiger-grunnlegger Tor Andre Knudsen. Vi markerer det med en minnekonsert på Pokalen/Vulkan og en serie minneord fra folk med et forhold til Tor Andre. Nå er turen kommet til Andreas Tylden, på Tiger mest kjent som drivende kraft i JR Ewing, One Tail One Head og Altaar.

  • TOR ANDRE MINNEKONSERT: WOLVES LIKE US, HARABALL, JAGGED VISION
  • -Tor Andre var først og fremst en person som elsket å skravle. Aller mest om musikk. Han var en ekte musikknerd som brukte absolutt alle ressurser på å spre undergrunnsmusikk som, på den tiden, ytterst få hadde kjennskap til. Han var mitt første møte med DIY og åpnet med det dørene til en helt ny verden som senere skulle ha stor innvirking både musikalsk og personlig.

    torandre3

    -Jeg har veldig gode minner fra da jeg jobbet på Progress – i kjelleren hos foreldrene oppe på Ammerud. Han lagde alltid en helt fantastisk god vegetar gryterett jeg ikke har smakt siden. Fortsatt bitter for at jeg aldri fikk lurt til meg oppskriften.

    Stikkord: , , , , ,